Miljørapport 2023
// Autoretur-nettverket fortsetter å øke gjenvinningsgraden
// Roboter som styres av AI, kan sortere ut plast fra kasserte biler
Innhold
- 00. Leder, styret og regnskap
- 01. Teknologi og plast-gjenvinning
- 02. Bilprodusentene og markedets behov for gjenvunnet plast fra bil
- 03. Status innlevering el-hybridbiler 2023
- 04. Hovedoperatørene og ny intensjonsavtale fra 2025
- 05. Autocirc, ombruk av bildeler
- 06. Resultatene 2023
- 07. Status Skolerom
- 08. Celect Bærekraftig omstilling av bilparken. TØI
/00
LEDER
Som den eneste offentlige godkjente returordning for kasserte kjøretøy i Norge, har Autoretur ansvaret for å forvalte og utvikle en fortsatt pålitelig og kostnadseffektiv returordning for kasserte kjøretøy i Norge. Tjenester tilbys på like vilkår til alle aktører som importerer nye og/eller brukte biler til Norge.
Autoretur kan vise til et veldig solid returregnskap for 2023 med ytterligere økning i total gjenvinningsgrad med 98,2 % mot 97,8 % i 2022, og en fortsatt høy grad av materialgjenvinning (88,2%).
Dette betyr at andelen av kasserte kjøretøy som deponeres fortsetter å falle, hvor nå kun 1,8 % ikke gjenvinnes, men ender på deponi. Det vil bli utfordrende å ytterligere redusere andelen som deponeres.
Tallene for 2023 er med andre ord svært solide, og det er gledelig for miljøet. Autoretur fortsetter derfor i 2023 å levere godt over fastsatte myndighetskrav.
Returgraden for 2023 er 102,3 %. Denne beregnes som en andel (%) av vrakbiler registrert i VrakSys i forhold til netto avregistrerte biler siste år. Myndighetenes krav er minst 95 % returgrad, hvilket tilsier at Autoretur ligger godt over myndighetskravet. Det er allikevel noen usikkerheter knyttet til beregningen, og for å dempe usikkerheten bør returgraden måles over flere år. Returgraden for perioden 2015 – 2023 er beregnet til 98,5 %. Dette er Autoretur godt tilfredse med. Videre fortsetter graden av ombruk fra kasserte kjøretøy å stige, med en fortsatt god økning fra 2022 til 2023 (nå 9,0 % mot 7,7 % i 2022). Det er bra for miljøet, og det er bra for den sirkulære økonomien.
Økonomien i Autoretur er også solid. Fondet var per 31. desember 2023 på NOK 210 millioner. Miljødirektoratets retningslinjer tilsier at fondets størrelse bør være på ca. NOK 100 millioner. I tillegg har Autoretur et risikofond på NOK 28 millioner for kollektivt ansvar ved eventuell konkurs,hos et av Autoreturs medlemmer. Selskapets midler forvaltes basert på en konservativ risikoprofil. Selskapet har derfor et svært godt økonomisk fundament for å dekke for medlemmenes forpliktelser.
Miljøgebyret har i 2023 vært kr 100,- eksklusiv mva pr bil uansett drivlinje (bensin, diesel, elektrisitet, hydrogen eller ladbare hybridbiler). Miljøgebyrets størrelse er en konsekvens av effektiv drift og solid økonomi.
Autoretur har i 2023 fortsatt sitt fokus på å følge opp vesentlige punkter i avtalene med dets tre hovedoperatører.Det er også etter en gjennomført konkurranse inngått nye, betingede avtaler med hovedoperatører for tidsperioden 2025 – 2028.
Hovedoperatørene er nå i prosess med å aktivere sine respektive nettverk av biloppsamlere, fragmenteringsverk og transportører, og vi er dermed godt i rute for å sikre et fortsatt landsdekkende, veldrevet og miljøeffektivt retursystem for perioden 2025 – 2028.
Av problemstillinger som Autoretur er bevisste på, er det å sikre fortsatt god geografisk dekning av innsamlingspunkter viktig. Særlig har vi for kommende avtaleperiode (2025-2028) iverksatt nye tiltak for å sikre gode muligheter for innlevering av kasserte kjøretøy i Finnmark. Videre er vi bevisste på problemstillingene det gir for biloppsamlere med vrakbiler hvor enkelte deler og komponenter ikke følger med vrakbilene ved innlevering. Vi er videre bevisste på at antallet kasserte kjøretøyer som innleveres har gått ytterligere ned (104 264 innleverte kasserte kjøretøy i 2023 mot 115 200 i 2022). Autoretur har derfor satt i gang et analysearbeid for å finne rotårsakene til lavere antall vrakbiler, og er bevisste på konsekvensene en lavere andel vrakbiler gir i forhold til en sunn sirkulærøkonomi og målet om å opprettholde et fortsatt godt geografisk nettverk av innsamlere.
Det er uansett gledelig å se at Autoretur for 2023 fortsetter å levere et svært godt resultat, med nå rekordlave kun 1,8 % av kasserte kjøretøy som går til deponi. Alle vinner på dette, og mest av alle vinner miljøet.
Kjetil Johansen
Advokat og styreleder
Autoretur AS
STYRET I AUTORETUR 2023
Erik Andresen
Direktør
Autoretur AS
Magnus Brask Rustad
Konsernsjef Motorgruppen AS
Lise Teslo
Head of Service Market / Development
Volvo Car Norway
Direktør Kia Servicemarked / Head of Aftersales
Kjetil Johansen
Advokat og styreleder
Autoretur AS
Balanse
-
EIENDELER:
-
Sum anleggsmidler 673.428,-
-
Sum fordringer 9.148.493,-
-
Sum omløpsmidler 239.905.645,-
-
SUM EIENDELER 240.579.073,-
-
...
-
EGENKAPITAL OG GJELD:
-
Sum innskutt egenkapital 100.000,-
-
Sum egenkapital 210.032.307,-
-
Risikofond 27.785.300,-
-
Annen kortsiktig gjeld 958.665,-
-
SUM EGENKAPITAL OG GJELD 240.579.073,-
Nå kan roboter som styres av kunstig intelligens sortere ut plast fra kasserte biler
Alle snakker om plasten. Bilgjenvinningsbransjen kan og gjør allerede noe med råvaren.
EUs krav til plastgjenvinning, ombruk av plastdeler og håndtering av plastavfall er i endring. Kort sagt: i fremtiden må vi sortere og bruke plastavfall om igjen.
I kasserte kjøretøy er det mange ulike plasttyper. De andre materialene i bilene, som metaller, væsker – og brukbare deler, sorteres og brukes om igjen. Det å sortere de mange plasttypene er derimot en utfordring.
Aktører fra alle ledd av gjenvinningsprosessen er enige. De kan og vil gjøre noe med plastfraksjonenr. Noen er allerede i gang med sortering av plast. Andre sitter på gjerdet eller er på vei med nye løsninger på anleggene sine, samtidig som innovasjonen går så det suser før plastdirektivet slår inn.
Roboter og KI i Skien
I Skien læres roboter til å gjenkjenne og sortere plast ved hjelp av KI (Kunstig intelligens/AI). Konserndirektør Sindre Hauen hos Bjorstaddalen Næring AS i Skien har slått seg sammen med Larviksfirmaet Tandberg Engineering AS og finske ZenRobotics. De mener å ha løst plastutfordringen.
Robotene i Bjorstaddalen kan ved hjelp kunstig intelligens – eller AI (Artificial Intelligence) – læres opp til å se forskjellen på og plukke ut de ulike plasttyper. Som for eksempel de rundt 40 forskjellige plasttypene i norske vrakbiler. Plast som dermed kan brukes på nytt – og bli en del av kretsløpet og sirkulærøkonomien.
Råvarene sorteres først etter størrelse. Hos Bjorstaddalen har de et helt eget anlegg som separerer stort fra smått.
Fakta om Norges første robotsorteringsanlegg
10. mars åpnet Bjorstaddalen Næring AS i Skien Norges første robotsorteringsanlegg for næringsavfall. Målet er å bli ledende i landet på materialgjenvinning.
Unik teknologi
Sensorteknologien er helt unik og identifiserer form, farge og materiale. Dersom det åpner seg nye markeder i fremtiden, eller det kommer krav fra myndighetene, kan robotanlegget læres opp til å gjenkjenne disse fraksjonene også. Avfallet blir godt spredt ut på samlebåndet, slik at vi også kan plukke ut de små bitene. Anlegget kan fjernstyres og kan også gå om natta, sier Sindre Hauen.
Robotanlegget utfører 6000 plukk i timen og kan læres opp til å ta ut alle fraksjoner som kan gjenvinnes i dag.
Hvordan håndterer aktørene plast fra vrakbiler i dag?
Bransjen er klar
– Vi sitter litt på gjerdet da det er store økonomiske og transportmessige utfordringer som må avklares før en eventuell storstilt innsamling av plast fra kjøretøy blir krav. Det sier Lars Fallmyr som er drift og utviklingsansvarlig hos Bilgjenvinning AS. Bilgjenvinning er en av Autoreturs hovedoperatører.
– Per dags dato er det bare plast i form av deler for salg som tas av kjøretøyene på biloppstillingsplassene (BOP-ene).
Det er altså foreløpig ingen innsamling av plast som en egen fraksjon, sier Fallmyr. Bilgjenvinning bruker Stena Recycling og Hellik-Teigens fragmenteringsanlegg. Der er det planer for håndtering av plast.
– Det pågår fullskala tester hos Stena Recycling i Halmstad, med sensormaskiner for å øke gjenvinningen av plast fra kasserte kjøretøy, forteller Fallmyr.
Bjorstaddalen Næring AS i Skien
Dette gjelder både rene fraksjoner, men også blandede fraksjoner som for eksempel SLF
(shredder light fraction) fra kasserte kjøretøy. Løsningen vil mest sannsynlig vil bli implementert og skalert for å klare fremtidens krav.
Det vil ikke bli installert utstyr for plastgjenvinning direkte på shredderen til Stena i Skien, sier han.
Bilgjenvinning bruker også Hellik Teigens anlegg i prosessen.
Hellik Teigen har foreløpig ingen planer om å investere i anlegg som kan sorterer ut plast og videre separere i kvaliteter. Dette er en omfattende investering sett i forhold til volumet.
Men Hellik Teigen har en partner i Belgia, Galloo. De kan levere deler av fluffen til dette anlegget for å sorteres ut plast sier Hellik og Fallmyr.
Sorterer mange typer plast
Partneren i Belgia, Galloo, forteller at vrakbiler kjøres i samme miksen gjennom shredderen for å optimalisere fraksjonen. – Konsekvensen er at plasten vi tar ut også er i en miks. Unntaket er drivstofftanker og støtfangere som kan plukkes av før shredder, sier Gill Vandenbroucke som er Commercial Manager hos Group Galloo Recycling.
– Her hos Gallo lager vi et konsentrat av plasttypene PP, PE, PS og ABS.
Denne miksen går videre til vårt datterselskap, Galloo Plastics, som separerer de ulike plasttypene. De lager flak og granulat som selges tilbake til bilindustrien, sier Vandenbroucke.
NG Metall har planer
En av Autoreturs tre hovedoperatører, Norsk Gjenvinning Metall, er også i gang med planer for håndtering av plast når det nye direktivet kommer.
– Når det nye direktivet slår inn, er vi klare til å håndtere endringene som kommer, også plasten, sier Charlotte Andresen. Hun er fagansvarlig for gjenvinning av kjøretøy i Norsk Gjenvinning Metall.
– Når det nye direktivet slår inn, er Norsk Gjenvinning Metall klare til å håndtere endringene som kommer, også plasten.
Plastkravene kommer - bransjen er klar
Gjenvinning av plast fra vrakbiler er på full fart inn i lovverket.
Det såkalte Plastdirektivet blir implementert i ELV – uvisst når.
Gjenvinning av plast fra vrakbiler er på full fart inn i lovverket. Det såkalte Plastdirektivet blir implementert i ELV – uvisst når.
Holmenkollbakken er bygget med stål fra norske vrakbiler
Går det som EU foreslår, økes kravene til andelen gjenvunnet plast i nye biler og kravene til gjenvinning av plast fra vrakbiler. Hva betyr dette for bransjen?
I dag er det ingen spesifikke regler for plast i kasserte kjøretøy. Kravene inngår i de generelle
kravene til materialgjenvinning som er beskrevet i Avfallsforskriften.
Men ting er på gang. EU kommer med et direktiv, det såkalte plastdirektivet. Det blir etter all sannsynlighet implementert i ELV.
I forslaget er det en rekke nye krav:
– Kravet til materialgjenvinning er 30 prosent av total vekt av plast i kjøretøyet, forteller leder i Seksjon for sirkulær økonomi (MSO) i Miljødirektoratet, Hege Rooth Olbergsveen.
25 prosent gjenvunnet plast i nye kjøretøy
Europakommisjonen foreslår konkrete mål for materialgjenvinning av plast fra kasserte kjøretøy og krav til bruk av materialgjenvunnet plast i nye kjøretøy.
– For nye kjøretøy blir det krav om at de skal inneholde minst 25 prosent materialgjenvunnet plast som kommer fra plastavfall fra forbruksfasen. Av dette skal igjen minst 25 prosent komme fra kasserte kjøretøy av den gjeldende kjøretøytype, forteller Hege Rooth Olbergsveen.
– For å øke sektorens bidrag i den sirkulære økonomien er økt ombruk og materialgjenvinning av plast viktig.
Total andel materialgjenvinning av kasserte biler er høy, men det er et stort fokus på materialgjenvinningen av metaller. For plast fra kjøretøy går kun 19 prosent til materialgjenvinning, resten går i stor grad til energiutnyttelse eller deponering, sier Hege Rooth Olbergsveen.
Slik foregår gjenvinningen av elbilbatterier:
- Biloppsamlerne får inn en vrakbil med høyenergibatterier
- Biloppsamlerne tar ut batteriene og vurderer om de skal gjenvinnes eller gjenbrukes
- Et batteri som skal gjenvinnes sendes til Batteriretur Høyenergi AS
- Batteriretur Høyenergi sjekker status på batteriet, lader det ut og gjenbruker strømmen
- Batteriet plukke fra hverandre og de ytre materialene, plast, kabler, metall, går til vanlig gjenvinning
- Battericellene går inn i fragmenteringsverket og separerer ut de verdifulle metallene
- De verdifulle metallene (litium, kobolt, mangan) brukes om igjen – for eksempel i nye batterier
Bransjen er klar
Noen av Autoreturs hovedoperatører, NG Metall og Bilgjenvinning er allerede klare.
Stena Recycling og Hellik-Teigens fragmenteringsanlegg som brukes av blant annet Bilgjenvinning AS, har allerede planer for håndtering av plast. Det samme har svenske Stena Metall som driver et stort fragmenteringsverk i Halmstad.
Tilsvarende fragmenteringsverk, som Galloo i Belgia, har vært i gang med gjenvinning av plast en stund:
– Plast som vi i dag tar ut fra vrakbiler, for eksempel PP, PE, PS og ABS, sorteres og selges tilbake til bilindustrien som granulat til nye deler, sier Gill Vandenbroucke som er Commercial Manager hos Group Galloo Recycling.
–Vi følger med og er klare for å gjøre de nødvendige endringene som kommer med lovverket rundt plast, forteller fagansvarlig for ELV/kasserte kjøretøy i NG Metall, Charlotte Andresen.
Bilprodusentene bruker allerede gjenvunnet plast
Det samme gjelder bilprodusentene. De har allerede gjenvunnet plast i sine produkter.
– Gjenvunnede materialer blir brukt i flere deler av bilene. For eksempel gulvmatter, paneler i interiørene, deksler under bilen og dekorative elementer. Det forteller Kai Zöbelein, Kommunikasjonssjef Sustainability and Urban Mobility BMW Group.
Dette har selskapet, i likhet med mange andre produsenter som Volvo, VAG, gjort i mange år. Mange komponenter i bilene er med andre ord allerede fra gjenvunnet plast.
– Å få til lukkede kretsløp for disse materialene har ulike utfordringer. Det slår inn elementer som tilgjengelighet av materialer, kvalitetskrav, materialegenskaper, miljøaspekt og økonomi, sier Zöbelein.
Likevel er han positiv.
– Vi ser at innovative prosesser og metoder, støttet av digitalisering, kan øke attraktiviteten til disse kretsløpene i fremtiden, spesielt for plast. Vi ser også på muligheten for å redusere antallet typer plast i bilene og bruke mer enhetlig én type plast for å gjøre dem enklere å demontere, sier han.
Er det et kommersielt marked for plast?
«Forslaget gir krav til mer miljøvennlig design av kjøretøy og til hvordan kjøretøyene skal håndteres når de tas ut av bruk»
«Kravet til materialgjenvinning er 30 prosent av total vekt av plast i kjøretøyet.»
Leder i Seksjon for sirkulær økonomi (MSO) i Miljødirektoratet, Hege Rooth Olbergsveen
Fakta om «Plastdirektivet»:
Europakommisjonen la sommeren 2023 fram et forslag til en ny kjøretøyforordning som skal erstatte dagens direktiv for kasserte kjøretøy (ELV).
Forslaget gir krav til mer miljøvennlig design av kjøretøy og til hvordan kjøretøyene skal håndteres når de kasseres.
Det settes også en sterkere sammenheng mellom disse fasene for å oppnå en mer sirkulær økonomi i kjøretøysektoren: økt grad av ombruk av deler og komponenter – det gjenspeiles i kravene til design og kravene til behandling av de kasserte kjøretøyene.
Det stilles også krav til bruk av materialgjenvunnet råvarer i nye kjøretøy – noe som vil øke markedet for sekundære råvarer.
(Kilde: Miljødirektoratet)
Bilindustrien er den tredje største forbrukeren av plast i Europa, 10 prosent av totalforbruket)
Materialgjenvunnet plast fra kasserte biler, bidrar til cirka 5 prosent av den totale mengden materialgjenvunnet plast i Europa. (Kilde: EUs forskningssenter)
Foto: Fartein Rudjord
Vi går ut fra at dette markedet utvikler seg ved at aktørene i hele verdikjeden samarbeider om gode løsninger slik at sektorens miljøansvar og de nye kravene fra EU ivaretas.
Nesten 2 000 kjøretøy med høyenergibatterier ble vraket i 2023
Høyenergibatteriene fra el- og hybridbiler blir i all hovedsak brukt om igjen.
Høyenergibatteriene fra el- og hybridbiler blir i all hovedsak brukt om igjen.
Mengden el- og hybridbiler som vrakes øker. I 2023 ble det vraket 1 946 batteridrevne biler i Norge, betydelig flere enn året før. Da ble det rapportert 1 641 utmonterte høyenergibatterier. Til sammenligning gikk det 1 187 el- og hybridbiler gjennom Autoretur-systemet i 2021 og 891 i 2020.
Innsamlingen, gjenvinningen og ombruket omfatter også batteriene som leveres inn via Autoreturs partner, Batteriretur Høyenergi AS. Batteriretur Høyenergi AS er eid 25 prosent av Autoreturs eier, Bilimportørenes Landsforening – for å hjelpe med utviklingen innenfor innsamling og gjenvinning av denne type batterier.
Batteriene brukes om igjen
I 2022 ble 94 prosent av de innsamlede batteriene brukt om igjen. Denne trenden fortsatte i 2023. Av de 1946 høyenergibatteriene som ble samlet inn i nettverket, ble 1 775 brukt om igjen.
Det tyder på et attraktivt andrehåndsmarked og et forlenget liv for batteriene etter at de er demontert fra kjøretøyene.
De fleste batteriene brukes om igjen
171 av batteriene om ble samlet inn i fjor, ble gjenvunnet. De går da gjennom en normal gjenvinningprosess som følger de samme kravene som resten av bilen.
Battericellene går gjennom egne gjenvinningprosesser og har foreløpig ikke egne krav for gjenvinning. Men kravene kommer med den nye batteriforskriften.
– Kravet i dag er 50 prosent materialgjenvinningsgrad, forteller daglig leder i Batteriretur Høyenergi, Fredrik Andresen.
– Vi oppfyller allerede langt over dette kravet. I dag ligger vi mellom 75 til 90 prosent, sier han.
De senere årene har metodene for gjenvinning av høyenergibatterier med andre ord tatt av. I dag kan så å si hele batteriet gjenvinnes. Virkestoffene i det kasserte batteriet tas ut og selges videre som ny råvare til nye høyenergibatterier eller andre produkter. Les mer om det her: “Ett høyenergibatteri blir til flere”
Les om “Sirkulærøkonomi i praksis”
Batteriretur Høyenergi AS
NYE fire ÅR MED DE TRE HOVEDOPERATØRENE
De tre hovedoperatørene som har hatt kontrakten med å samle inn og gjenvinne vrakbiler, signerte nye avtaler fra 1. januar 2025 til desember 2028.
Se flere detaljer i Miljøregnskapet 2021 (LENKE)
Gjenvinningsselskapene Bilgjenvinning AS, Norsk Gjenvinning Metall AS og Bilretur AS ble igjen valgt som hovedoperatører for Autoretur. Dermed forblir det landsomspennende nettverket av biloppsamlere (BOP-er) og fragmenteringsverk likt organisert som i de foregående årene.
En velfungerende returordning er avhengig av nok permanente mottaksplasser over hele landet. I 2023 var det rundt 140 biloppsamlere under Autoretur-paraplyen. I tillegg har hovedoperatørene og BOP-ene avtaler med ni fragmenteringsverk. Innsamlingspunktene er jevnt fordelt over hele landet. Fragmenteringsverkene er hovedsakelig i Norge og ett ligger i Sverige. (Se kartet nedenfor).
Autoretur er meget godt fornøyd med at alle tre dagens hovedoperatører, Bilgjenvinning AS,
AS Bilretur og Norsk Gjenvinning Metall AS, er med videre for å styrke og sikre innsamling, måloppnåelse, gjenvinningen og til slutt bærekraftsmålene som ligger i det å håndtere kasserte kjøretøy.
Fakta:
Gjennomsnittsalderen på kasserte biler i 2022: 18,2 år
Totalvekten på alle kasserte biler i 2022: 163 815 tonn.
Guro K. Milli-Solheim
Seniorrådgiver og partner i Nomiko.
Erik Andresen, Direktør i Autoretur AS
– Vi er svært fornøyde med disse tallene, sier direktør i Autoretur, Erik Andresen.
Våre hovedoperatører – og alle biloppsamlerne i Autoreturnettverket – viser at de fortsatt leverer til over EU og myndighetenes krav, sier Andresen.
Autoreturs gjenvinningsregnskap for 2022:
Materialgjenvinningsgrad = 88,2 % (ombruk og materialgjenvinning summert)
Total gjenvinningsgrad = 97,8 %.
NG Metall
NG Metall er et norsk selskap i det store Norsk Gjenvinning-konsernet. Selskapet er landsomfattende og har et nettverk av mottaksanlegg og samarbeidsmottak som håndterer rundt 440.000 tonn jern og metaller hvert år.
Omtrent 200 ansatte befinner seg på ti steder i Norge og Sverige og omsetter for rundt 1,5 milliarder kroner.
NG Metall er en del av konsernet Norsk Gjenvinning (NG), som har 1 800 medarbeidere i Skandinavia og Storbritannia. NG er den norgesledende aktøren.
Bilgjenvinning AS
Bilgjenvinning AS har et av Norges største nettverk av demonteringspunkter. De har brukte bildeler, gjenvinner vrakbiler og er til enhver tid «oppdatert på ny kunnskap om gjenbruk og gjenvinning i bil-demonteringsbransjen» skriver selskapet. «Du kan være trygg på at kjøretøyet blir ivaretatt av kompetent personell, og at demontering og gjenvinning skjer i henhold til miljøhensyn, lovkrav og produsentenes anvisninger». Bilgjenvinning ble etablert i 2006 og er eid av Hellik Teigen AS og Ragn-Sells AS. Begge aksjonærene har betydelig kompetanse i avfallsektoren. Ragn-Sells har kompetanse på logistikk knyttet til avfall, og Hellik Teigen har kompetanse innenfor behandling av metaller.
Bilretur AS
Bilretur AS ble etablert i 2005 av biloppsamlere. Selskapet eies fortsatt av noen og søtti biloppsamlere over hele landet.
Selskapet har en visjon om å bli Norges ledende og mest fremtidsrettede hovedoperatør for gjenvinning av kasserte kjøretøy gjennom blant annet å ha et returkonsept som er tilpasset lokale biloppsamlere i hele landet, tilfredsstille alle eksisterende og fremtidige krav til helse, miljø, sikkerhet og kvalitet og å aktivt påvirke, utvikle og forbedre miljøprestasjonene i gjenvinningsbransjen. Bilretur AS smykker seg med svært godt kvalifiserte biloppsamlere som demonterer brukbare deler og utfører miljøsanering og pressing av vrakbiler.
«Bilretur håndterer logistikken og gjenvinningen av bilvrakene etter at ca 50 av landets biloppsamlere har utført sine arbeider. Den teknologiske utviklingen innen materialer samt at kravene til miljøkunnskap endres hele tiden blir kompetanseutvikling viktigere og viktigere for å kunne utføre» skriver selskapet på sine nettsider.
Endringer i bransjen
Flere bransjeendringer ligger i løypa. Batteriforordningen, det kommende plastdirektivet, sterkt økende ombruk av deler, økning av vrakbiler med høyenergibatterier og et generelt høynet fokus på bærekraft vil prege bransjen framover – og gjør det allerede. Hovedoperatørene og BOP-ene er allerede godt i gang med mange av tilpasningene til de nye bærekraftendringene.
Batteriforskriften, el- og hybridbiler
BOP-ene og hovedoperatørene har styrket nødvendig kompetanse for å demontere høyenergibatterier. Disse batteriene er svært farlige å håndtere uten riktig utdannelse og det blir stadig flere av dem på landets BOP-er. Håndteringen etter BOP-er er også på plass. Blant annet gjennom et samarbeid med Batteriretur Høyenergi AS.
Her har Autoretur, hovedoperatørene og bransjen vært føre var, og i dag går batteriene i stadig større grad inn i en sirkulærøkonomi der batteriet får nytt liv eller materialgjenvinnes, samtidig som de håndteres forskriftsmessig.
Plast
Føre var-prinsippet er også gyldig når det gjelder det kommende plastdirektivet. Bransjen er allerede i gang med noe sortering av plast, men ser også på løsninger som kan iverksettes når direktivet blir vedtatt i EU.
Brukte deler hos BOP-ene
I nettverk av biloppsamlerne som tar mottar, miljøsanerer og klargjør bilvrakene for videre gjenvinning hos fragmenteringsverkene, plukkes det flere og flere deler av de kasserte kjøretøyene. Delene går inn i et voksende marked med brukte bildeler – noe som styrker gjenvinningen av vrakbiler i Norge med hensyn til bærekraftsmål og miljøvennlighet.
Bakgrunnen for avtalen
Alle produsenter og importører av kjøretøy i Norge er pliktet til å samle inn og behandle kasserte kjøretøy miljømessig riktig. Forurensningsloven og avfallsforskriften bestemmer sammen med EU-direktiv 2000-53/EC hvordan dette skal gjøres.
Stor satsing på gjenbrukte bildeler
Autocirc er en ny og stor aktør i det voksende gjenbruksmarkedet. Det svenske selskapet satser. I desember 2023 åpnet de et 10 000 kvadratmeter stort sentrallager og logistikksenter i Vestby. Målet er et helhetlig og sirkulært system for brukte bildeler.
Autocirc-sjef Bjarte Kaldestad åpner døren til splitter nye lokaler i Vestby. Snart skal 10 000 kvadratmeter fylles med brukte bildeler. Bildeler fra biloppsamlere over hele Norge – og fra Autocircs utenlandske samarbeidspartnere – er på vei til de enorme lagerlokalene som ligger noen korte minutter øst for E6 i Østfold.
Autocirc er en av aktørene som bidrar til de gode gjenbrukstallene i Autoretursystemet. I 2022 ble 7,7 prosent av delene fra norske bilvrak gjenbrukt. Tallet økte videre i 2023. Da gikk 9 prosent av vrakbilene til ombruk eller gjenbruk.
En ny metode
– Det spesielle med oss er at her kan man finne alle delene til en bil. La oss si at støtfangeren på et kjøretøy er skadet og må byttes. Støtfangeren har gjerne sensorer og andre elektroniske komponenter. Alle komponentene som til sammen utgjør hele støtfangerpakka kan vi finne i vårt nettverk av BOPer, sier Kaldestad.
– Vi henter inn alle delene og sender dem samlet til kunden.
Slik sparer vi mye tid. Før måtte kundene selv lete i flere deledatabaser for å finne alle delene. Hos Autocirc kan vi levere alle komponentene samlet, sier han.
Stort nettverk
Autocirc har de siste årene kjøpt flere biloppsamlere. Både i Norge og Sverige, der selskapet har sin opprinnelse, men også i andre europeiske land som Polen, Frankrike, Finland og Tyskland. Dette paneuropeiske nettverket gir Autocirc en unik tilgang på brukte bildeler, og et volum av bildeler som gjør at de kan tjene penger. Dersom en kunde i Norge har et spesifikt behov, kan Autocirc sende ut forespørsel i sitt europeiske nettverk og etter all sannsynlighet raskt finne delene.
Nettverket består av mange bildemontører, men også bildelespesialister, verksteder og transport og bergingsfirmaer. Autocirc har kjøpt flere aktører de siste årene, blant annet en av de store aktørene i bransjen, Østfold Bildemontering AS. Autocirc samarbeider også med andre bransjeaktører for å utvide nettverket og tilgangen på deler. Som Knoks i Sandnes og Grønvolds Bildemontering i Brumunddal.
– Utspringet er skandinavisk, men intensjon og målsetning er at innen utgangen av 2025 er Autocirc den ledende aktøren i Europa. Det er en klar strategi, sier Kaldestad.
Gjenbruk – brukte bildeler blir nye deler
Når en bildel kommer til Vestby, blir den vasket og renset, testet og sjekket før den pakkes i plast og registreres inn i Autocircs datasystemer. – Sporbarheten er viktig, forteller Kaldestad.
I Autocirc-systemet er det utdannet personale som kvalitetssjekker delene før de bli salgsvare.
Etter at bildelene er lagt inn i databasen hos Autocirc, kan kundene, forhandlere eller andre som trenger brukte bildeler, med noen få tastetrykk, finne delene og bestille dem.
Autocirc tar i mot hele biler, forsikringsbiler og andre skadebiler, bildeler i bulk og allerede renoverte deler.
Miljø og klima
Det er kanskje unødvendig å si at brukte deler kan være like bra som nye deler og at brukte deler er bærekraftig? Kaldestad sier at denne måten å gjenbruke bildeler er det mest miljøvennlige man kan gjøre.
– Dette er gjenbruk og bærekraft i praksis, sier han.
Plass til 1.3 millioner deler
Bildelene velges ut fra markedsbehov. Selv om det er plass til 1,3 millioner deler i lageret på Vestby, skal ikke de 28 500 palleplassene fylles med hyllevarmere.
– Vi skal ikke ha bildeler som ikke blir solgt, sier Kaldestad. – Det er unødvendig å ha en brukt dør fra en gammel bil på lager, sier han og forteller om et strikt regime og overvåking av hva behovet på markedet til enhver tid er.
Bjarte Kaldestad
Landssjef Norge Autocirc
Autoretur-nettverket fortsetter å øke gjenvinningsgraden
Ombruket og den totale gjenvinningsgraden gikk opp. Deponering gikk ned, men færre biler ble vraket i 2023 sammenlignet med 2022. Dette er resultatene for Autoreturnettverket i 2023.
Den totale gjenvinningsgraden for norske vrakbiler gikk opp i 2023. I 2022 var gjenvinningsgraden på 97,8 prosent, mens Autoretur-nettverket økte gjenvinningsgraden til 98,2 prosent i 2023.
Materialgjenvinningen, som inkluderer ombruk, endte på samme prosentandel som i 2022, 88,2 prosent.
Autoreturnettverket ligger fortsatt godt over kravene fra norske myndigheter og EU som har krav til en total gjenvinningsgrad på minst 95 prosent og materialgjenvinningsgrad på minst 85 prosent.
Litt færre biler ble vraket
I 2023 ble 105 444 biler fjernet fra norske veier og gjenvunnet. Det er en nedgang fra året før da 117 067 kjøretøy ble levert og vraket ved norske biloppsamlingsplasser. Til sammenligning ble i 2021 levert inn 129 222 kjøretøy mot vrakpant.
Totalt ble 148 761 tonn bilvrak gjenvunnet i 2023, mens 13 424 tonn av bilene ble brukt om igjen (ombruk).
Ombruk økte igjen
I 2022 økte ombruket igjen. Antagelig som følge av markedsendringer i gjenvinningsbransjen og økt fokus på brukte deler. Denne trenden fortsatte i 2023. Ombruk alene økte fra 7,7 prosent i 2022 til 9 prosent i 2023. Bildeler demonteresog omsettes nå i høyere grad enn før. Dette gjenspeiles også i materialgjenvinningsgraden for 2023.
Miljøsanering er prosessen som skjer før bilene sendes til fragmentering. Da tas alle farlig væsker og annet farlig avfall, som batterier, ut av bilen. Totalt ble over 12 tonn fjernet hos biloppsamlerne.
Gjenvinningsgrad ombruk + materialgjenvinning | 88,2 % |
Total gjenvinningsgrad ombruk + material- + energigjenvinning | 98,2 % |
Erik Andresen, Direktør i Autoretur AS
– Vi er svært fornøyde med disse tallene, sier direktør i Autoretur, Erik Andresen.
Våre hovedoperatører – og alle biloppsamlerne i Autoreturnettverket – viser at de fortsatt leverer til over EU og myndighetenes krav, sier Andresen.
Enda flere elever får tilgang til undervisningsopplegg om gjenvinning
Og undervisningen om gjenvinning av bil kommer på svensk og finsk.
I et par år har elever i grunnskolen fått tilgang til et undervisningsopplegg om gjenvinning av vrakbiler gjennom Skolerom.no.
Opplegget er et samarbeidprosjekt mellom Skolerom og Autoretur og enestående i sitt slag i Norge.
Alle skoler over hele Norge har nå tilgang til undervisningsopplegget som består av to deler: En ren undervisningsdel og en relativt enkel test av kunnskapen. Opplegget er også delt inn i ulike spor, altså vanskelighetsgrader ut fra elevenes leseferdigheter. I tillegg kan elevene velge bokmål eller nynorsk.
– Ganske snart får elevene flere språk
I 2023 fikk Skolerom 6,2 millioner i tilskudd fra Utdanningsdirektoratet. Det forteller Skoleroms daglig leder, Line Therkelsen.
– Det er det største tilskuddet vi har mottatt til nå. Det dekket støtte til utvikling av finsk og kvensk språk og utdanningsvalg.
I dag har Skolerom rundt 400 undervisningsartikler på tre lesenivåer, på bokmål og nynorsk. I tillegg har vi 60 undervisningsartikler på finsk og kvensk. Vi forbereder oss på å oversette innholdet til engelsk, spansk, tysk, fransk og flere språk og dermed både dekke språkfag for ungdomstrinnet og VGS, samt starte prosessen med å tilpasse Skolerom for nye markeder i andre land, sier Therkelsen.
Prøv skoleroms undervisningsopplegg Prøv oppgavene i tilknytning til undervisningsopplegget
Nytt undervisningsmateriell til VGS I 2021 fikk Skolerom sitt første tilskudd fra Utdanningsdirektoratet på å utvikle nytt digitalt tverrfaglig undervisningsmateriell i fagene norsk, samfunnsfag, engelsk og geografi for VG1 og VG2 på yrkesfag. Høsten 2023 ble dette undervisningsmateriellet tilgjengelig for VGS. Det betyr at Skolerom har tatt steget inn i videregående skole – og dermed er undervisningsopplegget om gjenvinning av bil tilgjengelig for alle videregående skoler.
Flere elever bruker Skolerom
Skolerom er også deltager i forskningsprosjektet Aktivitetsdata for Vurdering og Tilpasning 2 (AVT2)* i Oslo-skolene.
– Oslo-skolene og flere leverandører av digitalt undervisningsmateriell deltar på et forskningsprosjekt hvor målet er å tilrettelegge slik at skolene ikke betaler lisenser for det digitale undervisningsmateriellet, men kun betaler for bruk, forteller Therkelsen.
– Bruken på skolene registreres ved Feide-innloggingen, og har en pris per innlogging. Vi har fått omtrent 10 000 til 20 000 nye elevpålogginger gjennom denne ordningen. Flere andre kommuner viser nå interesse for å bli med i denne ordningen, sier hun.
Kunstig intelligens inn i Skolerom
Skolerom har begynt å se på bruk av AI/KI som verktøy for læring.
– Vi har startet å utvikle en bot som elevene kan spørre og få hjelp av. Senere vil vi se på bruk av AI til å redusere frafallet i skolen. Dette gjør vi ved å utvikle et verktøy som hjelper eleven i gang med oppgaver og besvarelser, og hvor AI kommer med forslag underveis når den registrerer at eleven stopper opp. Vi ser at vi kan hjelpe svake elever med å levere bedre besvarelser og dermed øke mestringsfølelsen. Dette kan være en av flere verktøy for å redusere frafallet i skolen.
Psykisk helse i Moss
I samarbeid med kommunelegen i Moss kommune gjennomfører Skolerom et forskingsprosjekt som kalles «Hverdagsglede». Det er utarbeidet undervisningsmateriell i samarbeid med Rådet for Psykisk helse og kommunelegen. Elevene får daglige oppgaver som skal øke trivselen på skolen. Det gjennomføres spørreundersøkelser underveis fra høsten 2023 og frem til sommeren 2024. Hvis prosjektet gir positive resultater, så er det mange andre kommuner som ønsker å gjennomføre samme prosjekt på sine skoler.
Ut til privatmarkedet også?
– Vi vil også utvikle en ny e-læringsmodul (LMS) som både forenkler koblingen mellom undervisningsinnhold og oppgaver, og som åpner for ny funksjonalitet tilpasset skolene og bedriftsmarkedet. Vi ser også at Skolerom kan bli tilpasset i en versjon for privatmarkedet for foreldre som ønsker at deres barn får innhold med læring, forteller Therkelsen.
*Aktivitetsdata for Vurdering og Tilpasning 2 (AVT2): AVT2 bygger videre på AVT-prosjektet som utarbeidet et rammeverk for læringsanalyse og kunstig intelligens i skole. Formålet med rammeverket er å støtte tilpasset undervisning og anbefaling av relevante læringsressurser.
Forskningsprosjekt skal gi en mer rettferdig omstilling av bilparken
Et omfattende forskningsprosjekt skal avdekke hvordan man kan få til en bærekraftig og rettferdig omstilling av bilparken. Autoretur er en av partnerne i prosjektet.
Et omfattende forskningsprosjekt skal avdekke hvordan man kan få til en bærekraftig og rettferdig omstilling av bilparken. Autoretur er en av partnerne i prosjektet.
Samarbeidsprosjekt CELECT skal bidra til en rettferdig og bærekraftig omstilling av bilparken. Utslippene fra bilene reduseres og potensialet i brukte biler utnyttes best mulig.
– I CELECT studerer vi hvordan bilmarkedet utvikler seg i elektrifiseringens tidsalder. Vi har et spesielt søkelys på kjøp og salg av brukte biler og betydningen av sosiale og geografiske ulikheter.
Dette gjøres ved hjelp av mikrodata fra registre. Da blir det mulig å følge den samme bilen gjennom flere transaksjoner og se på kjennetegn ved kjøperne og selgerne av brukte biler, forteller prosjektleder i CELECT, forskningsleder hos Transportøkonomisk institutt (TØI), Askill Harkjerr Halse.
Finner mønstre
Det er allerede data i prosjektet, forteller Askill Harkjerr Halse.
– Prosjektet bygger på metoder utviklet i andre prosjekter, så vi starter ikke helt på bar bakke.
Fra før har vi blant annet sett på effekten av elbilfordeler på arbeidsreisen, nærmere bestemt bompenger og kollektivfelt.
Vi finner at i perioden 2015-2017 var det hovedsakelig de med høy inntekt som skaffet seg elbil som følge av disse virkemidlene. For denne gruppen kom elbilen i stor grad i tillegg til bilen de hadde fra før.
Med nyere data blir det interessant å se om elbil i større grad blir et alternativ for alle inntektsgrupper og om færre beholder eksosbilen i tillegg, sier han.
Klimaeffekt fra elbiler
– Fra før vet vi også at elbil er relativt klimavennlig selv når vi tar hensyn til utslipp fra produksjon, men her er det viktig med oppdaterte forutsetninger om energibruk i produksjonen og hvor lang varighet elbilene og batteriene har.
– Hvorfor er dette prosjektet viktig?
– Siden en stor del av miljøpåvirkningen fra bilhold og bilbruk er knyttet til produksjonen av biler, er det stort behov for hvordan omstillingen til en nullutslipps bilpark kan gjøres på en mest mulig bærekraftig og ressurseffektiv måte, sier Halse.
– Dette gjelder både hvordan vi utnytter de gamle diesel- og bensinbilene og ikke minst håndtering av brukte elbiler og batterier.
Ettersom det hovedsakelig er de med god råd som kjøper ny bil, trenger vi også kunnskap om hvor mye ulike grupper tjener og taper på utviklingen, og hva som eventuelt kan gjøre for å oppnå en mer rettferdig omstilling, sier han.
Omfattende prosjekt
CELECT skal også utvikle et sirkulærøkonomisk rammeverk som angir hvilke sirkulærøkonomiske prinsipper som skal brukes på ulike kategorier av kjøretøy for å gjøre dem mest mulig bærekraftige. Gjenbruk av brukte elbilbatterier til energilagring vurderes i samarbeid med batteribransjen.
Disse livsløpsvurderingene blir kombinert med produktivitetsanalyser for å vurdere hva som er best mulig utnytting av brukte biler – det beregnes også effekten av klimapolitiske virkemidler på bruktbilmarkedet og bilenes livsløp.
– Til slutt vil vi gi anbefalinger om hva myndigheter og bedrifter kan gjøre for å bidra til mer bærekraftige utvikling av personbilflåten, sier Halse.
– Stor interesse for forskningen
Resultatene blir formidlet både til andre forskere, offentlige myndigheter, private bedrifter, interesseorganisasjoner og allmennheten, forklarer Halse.
– I forskningsmiljøene internasjonalt er det stor interesse for denne typen forskning, ettersom vi ligger så langt framme med elektrifisering av bilparken og også har gode tilgang til data på kjøretøy og husholdninger.
For offentlige myndigheter er det viktig med kunnskap om effektene av den politikken som blir ført og eventuelle justeringer som kan gjøres, og private bedrifter trenger kunnskap om hvordan de oppfylle stadig strengere krav til bærekraft, både fra seg selv og andre, sier han.
– Det er en rekke aktører med i prosjektet …
– Vi er veldig glade for å ha fått med så mange relevante aktører fra bransjen og sektoren, sier Halse.
– For å få dekket alle sider knyttet til livsløpsvurderinger og sirkulærøkonomi er det særlig viktig at vi har med de ulike aktører som har kunnskap om både ny- og bruktbilsalg, reparasjoner og slutthåndtering av brukte kjøretøy og batterier. Målet er at alle aktørene skal være aktive deltakere i forskningsaktivitetene.
De som er med i prosjektet
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og omfatter hovedsakelig norske aktører, men vi har med vitenskapelige eksperter fra Chalmers tekniska högskola i Sverige og Københavns universitet i Danmark, sier Halse.
Andre aktører som er med: Autoretur, Batteriretur, Bertel O. Steen, ECO STOR, Fremtind Forsikring, Norges Automobil-Forbund (NAF), Norges Bilbransjeforbund, Norsk elbilforening, Statens vegvesen.
Prosjektet startet i 2023 og skal etter planen avsluttes tidlig i 2027.
– Med nyere data blir det interessant å se om elbil i større grad blir et alternativ for alle inntektsgrupper og om færre beholder eksosbilen i tillegg, sier han.