Om Autoretur
- Dette er Autoretur
- Medlemskap i Autoretur
- Rammebetingelser myndighetene
- Miljøgebyr og vilkår for deltakelse
Autoretur hadde i 2020 nok et godt driftsår med svært gode resultater. Gjennomsnittlig returgrad for perioden 2007 – 2020 er på 95%. Total returgrad for 2020 var på 105 prosent (regnet mot andelen vrakbiler i forhold til endring av bilbestanden fra 2019 til 2020). Total gjenvinningsandel for 2020 var på 97,6 prosent. Myndighetskravet er på 95 prosent returgrad og 85 prosent gjenvinningsandel. Det er derfor gledelig at Autoretur også i 2020 overoppfyller kravene satt fra myndighetene.
Utviklingen gjennom 2020 viser at andelen biler med høyenergibatterier har økt kraftig, med en markedsandel for ladbare biler på 65,5 prosent i 2020. Utviklingen forventes å fortsette i kommende år.
Denne utviklingen, sammen med en revisjon av EUs batteridirektiv og innføring av et mer omfattende EU regelverk på området som også vil være EØS-relevant, har gjort at Autoretur i 2020 har hatt økt oppmerksomhet knyttet til særlige problemstillinger og miljø- og sikkerhetsutfordringer knyttet til materialgjenvinning og ombruk av høyenergibatterier, både på kort, mellomlang og lang sikt.
Autoretur har i 2020 hatt fokus på de nye samarbeidsavtalene med hovedoperatørene som trådte i kraft per 1. januar 2020. Autoretur har hatt et sterkt fokus på et best mulig samarbeid med hovedoperatørene og en tett oppfølging av de forpliktelsene som ligger i avtalen ovenfor hovedoperatørene og de ulike biloppsamlingsplassene. Samarbeidet oppleves godt og konstruktivt.
Videre har det fra Autoretur sin side gjennom 2020 fortsatt vært arbeidet målrettet med å sørge for å øke retursystemets effektivitet, gjennom at antallet såkalte «gratispassasjerer» stadig har blitt færre. Som nevnt har det i tidligere år vært arbeidet sammen med Miljødirektoratet, Klima- og Miljødepartementet (KLD), samt Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet og andre offentlige etater, og arbeidet har vært fortsatt inn og gjennom 2020, med gode resultater og en klar forbedring gjennom 2020.
Per 2020 var det solgt 113 600 nye eller bruktimporterte ladbare biler i Norge, noe som betyr at markedsandelen har økt med 15 prosentpoeng fra 2019. Gjennom 2020 har kostnadene forbundet med returordningen vært dekket inn gjennom et miljøgebyr. I 2020 har miljøgebyret gjennom hele året vært høyere for elbiler, hydrogenbiler og ladbare hybridbiler (kr 300,- per bil) enn for biler med fossile drivlinjer (kr 200,- per bil).
I takt med den stadig økte andelen av nye og brukte biler som importeres til Norge med høyenergibatterier, særlige miljøutfordringer og viktige sikkerhetsaspekter med slike batterier, men samtidig en rask teknologisk utvikling med forventede fallende gjenvinningskostnader over tid, har Autoretur i 2020 viet særlig fokus mot segmentet elbiler og ladbare hybridbiler. Dette arbeidet vil fortsette inn i 2021.
Utviklingen med en vesentlig økning av antallet biler med høyenergibatterier, og med revisjonen av EUs batteridirektiv og utvikling av et nytt, omfattende og mer ambisiøst EU-regelverk har også medført at Autoretur har rettet fokuset mot de særlige problemstillinger som kommer med denne utviklingen ifht ombruk og gjenvinning av høyenergibatterier. Autoretur har i så måte innledet dialog med relevante myndigheter om nødvendige endringer i regelverket, viktigheten av å ha et godt og tilpasset regelverk på området og ikke minst at Norge anses som et foregangsland som har og forventes å ligge foran utviklingen i EU.
Autoretur er en av flere aktører i den sirkulære økonomien, og bevisst på sin rolle og ansvar i så måte. En enkel illustrasjon av Autoretur sin rolle og bidrag i den sirkulære økonomien i bilbransjen følger av filmen:
Autoretur er vedvarende bevisst på vårt samfunnsansvar. Vi er særlig bevisste på forpliktelsen som påhviler oss for å sikre et velfungerende retursystem, en fortsatt høy returgrad og en forsvarlig håndtering av farlige stoffer og komponenter. Forvaltningen av retursystemet skal og bør bidra til en høy grad av mengder som går til ombruk og gjenvinning, og dermed – samtidig – minimerer mengder som går til deponi/destruksjon. Videre har vi en fortsatt klar og uttalt målsetting om å bidra til redusert energiforbruk og reduserte utslipp av klimagasser.
Det er gledelig at Autoretur også i 2020 har overoppfylt kravene satt fra myndighetene. Dette har vi som ambisjon å oppnå også i kommende år.
Kjetil Johansen
Advokat og styreleder
Autoretur AS
Erik Andresen
Direktør
Autoretur AS
Magnus Brask Rustad
Konsernsjef Motorgruppen AS
Tom Chr Nordby
Direktør Servicemarked
Harald A. Møller AS
Christian Sooth Knutsen
Direktør servicemarked personbil
Bertel O. Steen AS
Kjetil Johansen
Advokat og styreleder
Autoretur AS
Flere aktører etablerer seg i næringsstrømmen rundt norske høyenergibatterier. Det kan gi en enda bedre gjenvinning av batteriene – og restfraksjonene – som gjerne inneholder verdifulle metaller som litium, kobolt, nikkel, aluminium, mangan og kobber.
Allerede i 2012 startet Autoretur arbeidet med å tilpasse gjenvinningen av vrakbiler til den nye hverdagen med høyenergibatterier.
I 2015 etablerte eierne av Autoretur AS, Bilimportørenes Landsforening, i samarbeid med Batteriretur AS, et nytt selskap dedikert til håndtering av høyenergibatterier: Batteriretur Høyenergi AS.
Batteriretur hadde allerede gjennom mange år opparbeidet seg spisskompetanse på håndtering av høyenergibatterier og var en naturlig samarbeidspartner.
Men det er først i 2015-16 at ting skyter fart. I 2016 ble det rullet ut kompetansehevingsprogrammer for håndtering av de farlige batteriene. Det ble utarbeidet sikkerhetsmateriell og gode rutiner for håndtering av batteriene. Etterhvert kom det også sertifiseringer av biloppsamlere (BOPer) som hadde gjennomgått den nødvendige kursingen.
Nå står bransjen foran et nytt veiskille.
Den første batterigjenvinningsfabrikken
Hydrovolt etablerer i løpet av 2021 en helt ny fabrikk for gjenvinning av høyenergibatterier på Øra utenfor Fredrikstad i forbindelse med Batterireturs eksisterende anlegg. Prosjektet er verdensledende og kommer naturlig i kjølvannet av det store antallet el- og hybridbiler som ruller på norske veier, 340 002 per 31 desember 2021.
– Norge har lenge vært den ledende aktøren innenfor elbil. I 2021 ble Norge det første landet i verden der mer enn halvparten av bilene som ble solgt var rene elbiler, sier Hydrovolts CEO, Fredrik Andresen.
– Det er derfor naturlig at vi også tar en ledende rolle innen gjenvinning av batteriene fra elbilene når de skal kasseres, sier Fredrik Andresen i en pressemelding fra Hydrovolt.
Verdifullt metall
Høyenergibatterier kan inneholde over 25 prosent aluminium. Det vil si 70 til 100 kilo aluminium per batteripakke. Dette aluminiumet har høy verdi som råvare etter gjenvinning. Hydro skal bruke aluminiumet videre etter gjenvinningen i Hydrovolts fabrikk.
Knuser batteriene
Anlegget på Øra bli automatisert og bygget for å knuse og sortere batteriene.
– Det vil ha kapasitet til å behandle mer enn 8.000 tonn batterier hvert år, med mulighet for senere kapasitetsutvidelse, skriver Hydro og Northvolt i en pressemelding.
– Norge har lenge vært den ledende aktøren innenfor elbil. I 2021 ble Norge det første landet i verden der mer enn halvparten av bilene som ble solgt var rene elbiler, sier Hydrovolts CEO, Fredrik Andresen.
– I en andre fase vil resirkuleringsanlegget kunne håndtere en betydelig andel av de kommersielle volumene av litium-ionbatterier som finnes i el-kjøretøyflåten både i Norge og Skandinavia ellers, skriver selskapene i meldingen.
Selskapet eies av Hydro og Northvolt. Northvolt er en batteriprodusent basert i Sverige.
Black mass
Northvolt er også med på investeringen i Fredrikstad. 120 millioner har de gått inn med, og selskapet sitter også på sluttleddet i gjenvinningen.
Northvolt bygger selv et stort anlegg for mottak av restene etter for eksempel gjenvinningen av høyenergibatteriene på Øra.
På det nye anlegget i Sverige, eller ved et av selskapets andre anlegg i Polen og Tyskland, skal de ta imot restfraksjonen, såkalt black mass. Det er sluttproduktet fra knusingen av batteriene på fabrikken på Øra.
Black mass inneholder de verdifulle metallene litium, kobolt, nikkel, aluminium, mangan og kobber. Hos Northvolt går black mass gjennom en prosess der metallene separeres. Etter raffineringen, kan de verdifulle metallene brukes om igjen i nye batterier eller selges videre til tredjepart.
Northvolts mål er å bruke 50 prosent gjenvunnet materiale i sine battericeller innen 2030. I praksis betyr det at materialene fra batterier som har stått i din fremtidige kasserte el- eller hybridbil, brukes om igjen.
Enda mer miljøvennlig
– Verden har behov for produksjon av batterier i stor skala, med et minimalt karbonavtrykk, sier Northvolts miljødirektør Emma Nehrenheim.
– For å få til det, trenger vi gjenvinningsprosesser som er nært på for å lukke gjenvinningssirkelen og forbedre batterienes miljøprofil, sier hun.
– Hydrovolt representerer i så måte en milepæl, sier hun.
Rigget for sirkulærøkonomi
Selv om det er begrenset med høyenergibatterier, cirka 900 i 2020, som kommer inn til BOPene i dag, er det ventet kraftig økning de neste årene.
Med de nye aktørene på plass, er Autoretur og samarbeidspartnerne rigget for å ta imot batteriene og gjenvinne dem på best mulig måte slik at høyenergibatteriene også blir en del av kretsløpet og sirkulærøkonomien.
Enova har vært med å investere 45 millioner i prosjektet på Øra. Det er Batteriretur AS som i fremtiden drifter anlegget. Høyenergibatterier fra Autoretur og Batteriretur Høyenergi skal bearbeides i fabrikken utenfor Fredrikstad.
Slik fungerer det:
1) Batteriene fra el- og hybridbiler, høyenergibatterier, demonteres hos BOP
2) BOP sender dem til Batteriretur Høyenergi/Hydrovolts fabrikk på Øra
3) Fabrikken på Øra fjerner aluminium, plastdeler og annet materiale før batteriene knuses
4) Restmaterialet, såkalt black mass, sendes videre til Northvolts anlegg i Sverige, Polen eller Tyskland. Der raffineres restmaterialene og for eksempel litium, kobolt, nikkel, aluminium, mangan og kobber skilles ut som ny råvare til nye batterier (eller selges videre til tredjepart).
– Verden har behov for produksjon av batterier i stor skala, med et minimalt karbonavtrykk, sier Northvolts miljødirektør Emma Nehrenheim.
FAKTA
Om Hydrovolt (Kilde: hydro.com)
Om Batteriretur Høyenergi AS:
Selskapet er etablert i felleskap med Bilimportørenes Landsforening og Batteriretur for å håndtere det kommende økte volumet av høyenergibatterier til gjenvinning.
Gjennom et landsdekkende nettverk av biloppsamlere (BOPer) har Autoretur kontroll på alle fraksjoner fra bilene som kasseres i Norge.
De 150 BOPene samler inn, miljøsanerer og leverer vrakbilene videre til sine samarbeidspartnere som er Autoreturs hovedoperatører, Norsk Gjenvinning Metall AS, Bilretur AS og Bilgjenvinning AS. Hovedoperatørene fraksjonerer bilenes materialer og sorterer dem.
Disse fraksjonene blir etter hvert salgbart materiale som selges som ny råvare og brukes i produksjonen av nye ting, for eksempel kumlokk og annet støpegods, til isolasjon til hus, hagemøbler i plast, stekepanner og kokekar, kleshengere, stoler og handlevogner, til sykkelstativ i Trondheim og Bergen og mye mye mer.
Mange typer materialer
En vrakbil inneholder en rekke materialtyper. De viktigste er de ulike metallene. Det er jern og stål, aluminium, kobber – materialer som kan brukes om igjen og har markedsverdi.
Aluminium fra vrakede biler blir til hypermoderne elbilmotorer gjennom Autoretur-nettverket.
Markedet trenger metall
De 138 203 vrakbilene som ble behandlet i Autoreturnettverket i 2020, veide 184 583 tonn. Av dette ble cirka 130 000 tonn metaller gjenvunnet.
Markedet etterspør mange av disse metallene. For eksempel er aluminiumsfelger ettertraktet vare for produksjon av nye kvaliteter (legeringer) av aluminium fordi felgene består av veldig rent aluminium som er lett å legere opp til nye produkter.
Det samme gjelder stål og jern. Det er stor etterspørsel og et stort marked for skrapjern i Norge. Det selges og kjøpes fra hovedoperatørene over hele landet. Jern og stål fra vrakbiler blir for eksempel til kumlokk og betongarmering og er et viktig bidrag til denne delen av metallmarkedet.
Kretsløp
Når materialene fra vrakbiler blir til nye produkter, går de nok en gang inn i kretsløpet og blir til nye ting – igjen – et nesten evig kretsløp. Autoretur er derfor en viktig del av markedet og materialstrømmen i sirkulærøkonomien.
I 2020 ble cirka fire prosent av bildelene brukt om igjen. Ombruk er også viktig del av materialgjenvinningen i det totale miljøregnskapet.
Vi gjenvinner stål og jern tilsvarende 18 millioner griller.
Det tilsvarer over syv griller til alle husstander i Norge*
*2 475 168 husholdninger [2020], gjennomsnittsvekt gassgrill i stål: 8 – 10 kg – delt på 10 kg = 17 880 800 stk griller.
Bil1Din driver i dag gjenbruk og gjenvinning med «hovedfokus på gjenbruk, produksjon og salg av brukte bildeler». Brøndbo forventer en omsetning på rundt 45 millioner i år. Cirka 35 millioner av den omsetningen står delesalg for.
Den totale gjenvinningsgraden, som inkluderer ombruk, material- og energigjenvinning, endte på 97,6 prosent. Litt opp fra 2019 (97,4 prosent). Materialgjenvinningsgraden, det totale ombruket pluss materialgjenvinning, økte også i 2020. I 2019 endte den på 86,0 prosent. I 2020 ble 87,8 prosent av vrakbilenes materialer gjenvunnet og brukt til noe nytt.
Materialgjenvinningen uten å regne med ombruk, økte også. I 2019 var den rene materialgjenvinningsgraden på 82,3 prosent. I 2020 økte den til 83,9 prosent.
EU og de norske myndighetenes krav til gjenvinning av vrakbiler er henholdsvis 95 prosent total gjenvinningsgrad, og 85 prosent materialgjenvinningsgrad.
Vrakbilene øker i vekt
Den gjennomsnittlige registrerte og innveide vrakvekten hos BOP’er økte fra 1 307 kg i 2019 til 1 326 kg i 2020. Bilene som leveres inn blir altså en anelse tyngre. Det kan skyldes at yngre biler rett og slett er tyngre enn eldre biler. Det kan også skyldes rene tilfeldigheter, altså hvilke typer biler som kom inn til biloppsamlerne og fragmenteringsverkene i 2020.
18-åringer
Vrakbilene som ble leverte inn mot vrakpant i 2020, var fortsatt relativt gamle biler. Gjennomsnittsalderen på bilene ligger stabilt på rett over 18 år (grafikk). Det har den gjort i mange år.
Millioner av biler ble noe nytt
I 2007 fikk Autoretur, på vegne av Bilimportørenes Landsforening, konsesjonen for å gjenvinne alle vrakbilene i Norge. Siden starten er det samlet inn og gjenvunnet snart to millioner* norske vrakbiler. I fjor ble det samlet inn 138 203 biler i Norge. En liten nedgang fra året før da 144 933 biler ble fjernet fra norske veier.
Fra disse bilvrakene tas det ut store mengder materialer, spesielt metaller. Men før bilene presses og leveres til fragmenteringsverkene, tas det blant annet ut farlig avfall i miljøsaneringsprosessen. Mesteparten av materialene som tas ut i den fasen, brukes direkte om igjen, eller materialgjenvinnes.
* Cirka 1,8 millioner per 1.1. 2021
Ombruk
For eksempel så gikk det i 2020 45 265 blybatterier til ombruk.
721 tonn bensin og 600 tonn diesel ble tappet fra vrakbilene og brukt videre.
Fra miljøsaneringsprosessen gikk også mye til materialgjenvinning:
Viken leverer fortsatt flest vrakbiler
Med sine over 30 biloppsamlere, er det Viken fylke som samlet inn flest vrakbiler i 2020.
I 2019 leverte Viken nesten 32 000 biler til gjenvinning. I 2020 ble det kassert rett over 30 000 biler. Landets øvrige fylker leverte, i likhet med 2019, mellom 7 000 og 14 000 vrakbiler. Det ble samlet inn færrest biler i Møre og Romsdal (7152).
Til sammen var det 141 biloppsamlere over hele landet og hovedoperatørene Norsk Gjenvinning Metall AS, Bilretur AS og Bilgjenvinning AS som miljøbehandlet vrakbilene som gikk gjennom Autoretur-systemet i 2020.
FAKTA
2020-tallene
Erik Andresen, Direktør i Autoretur AS
– Det er viktig å fremheve at det er våre hovedoperatører Norsk Gjenvinning Metall AS, Bilretur AS og Bilgjenvinning AS, alle biloppsamlerne og fragmenteringsverkene som har gjort jobben, sier direktør i Autoretur AS, Erik Andresen.
Det er ikke bare rene materialer som gjenvinnes og brukes som ny råvare i autoretur-systemet. En stor del av miljøgevinsten kommer i form av energibesparelse.
Materialgjenvinning og energigjenvinning bidrar til å redusere behovet for bruk av primærmateriale og primærenergi. Gjenvinning kan derfor også bidra til reduserte utslipp av klima-gasser.*
Energigjenvunnede materialer
Fra Autoretur-systemet går det også store volumer av materialer til energigjenvinning. I 2020 ble 9,9 prosent av materialene fra norske vrakbiler energigjenvunnet, sammenlignet med 11,4 i 2019.
Den samlede besparte energimengden etter material- og energigjenvinning i 2020, utgjør cirka 924 GWh.
924 GWh er kanskje en litt udefinert størrelse, men det tilsvarer det årlige energiforbruket i omtrent 47 000 norske gjennomsnittshusholdninger.
Eller for å bruke en annen målestokk på Autoreturs energibesparelse:
924 GWh tilsvarer forbruket til samtlige norske (elektriske) tog hvert år – ganger to.
Det er det samme som strømforbruket til 10 tog som kjører Norge på tvers i 15 år. **/****. Norske tog bruker cirka 500 GWh i løpet av et år når de trafikkerer norske skinneganger.
Hele elbilparken – ganger to
Norske elbiler (rene elbiler, ikke hybrid) brukte i 2020, cirka 566 GWh***. Autoreturs energibesparelse i 2020 kunne altså (nesten) dekket alle norske elbilers forbruk.
Den samlede energibesparelsen i Autoretur-nettverket utgjør ikke mer enn rundt 0,8 prosent av det årlige forbruket av elektrisitet i Norge, men alle monner drar?
** Banenor PDF
*** TU
**** Elektrisk energiforbruk: 2 500 km av det statlige jernbanenettet er elektrifisert og om lag 80 prosent av jernbanetrafikken i Norge skjer med elektriske tog. Hvert år forbruker norske tog 500 GWh elektrisk energi.
Og i fjor gikk cirka 18 000 tonn (9,8 prosent av samlet mengde) av kasserte kjøretøy til energigjenvinning.
De inneholder edle metaller med eksotiske navn. De har høy verdi og så å si alle blir gjenvunnet. Vi snakker selvfølgelig om katalysatorer.
I hver av de 138 203 norske vrakbilene som ble gjenvunnet i Norge i 2020, var det en liten skattekiste. En relativt liten blokk av jern i det ytre, men med et svært verdifullt innhold.
Metallene Platina (Pt), rhodium (Rh) og palladium (Pd) legges på innsiden av katalysatorene for å trekke ut uønskede avfallsstoffer fra forbrenningen av drivstoff i forbrenningsmotorer: Katalysatorer er rett og slett avgassrensere med noen av planetens dyreste metaller i sitt indre.
I nyere biler blir det stadig mindre av edelmetallene da produsentene finner nye metoder for å gjøre edelmetallbelegget tynnere. Dermed blir katalysatorene rimeligere.
Likevel er fortsatt katalysatorer svært ettertraktet.
Som kjent er norske vrakbiler gjerne noen år gamle når de kommer til biloppsamlerne – altså inneholder vrakbil-katalysatorene gjerne tykkere lag med platina, rhodium og palladium. Nå er det viktig å presisere at «tykke» lag, bare betyr noen gram edelmetaller i hver katalysator. Til gjengjeld er prisene astronomiske.
Katalysator-metallet
Våren 2021 er prisen for Platina rundt 400 kroner per gram. For rhodium må du i øyeblikket (april 2021) ut med rundt 8000 kroner per gram, og for palladium cirka 800 kroner grammet. Prisene går opp og ned hele tiden.
Mengden edle metaller i katalysatorer varierer. Det finnes mange tusen forskjellige katalysatorer. Småbilkatalysatorer kan inneholde 2-6 gram, mens større biler inneholder gjerne mye mer. Avhengig av motorvolum, biler med store motorer kan ha katalysatorer som inneholder opp til 30 gram edle metaller.
Noen få spesialister
Da den gamle bilen din blir levert til sin siste reis hos biloppsamleren, starter den et nytt liv som råvare. Biloppsamleren (BOP) fjerner alle farlige stoffer fra vrakbilen, væsker, olje – katalysatoren skjæres gjerne ut og samles i pallekarmer hos BOP’en. Derfra selges de, eller hentes av BOPens hovedoperatør.
Så kommer spesialistene inn. Hans Panzer, Salgssjef nedstrøm Norsk Gjenvinning Metall AS (NGM) forklarer.
– NGM er et mellomledd i gjenvinningen av katalysatorer. Det gjelder flere produkter med sammensatte metaller som krever flere gjenvinningsprosesser, sier Panzer.
– I Europa er det ikke mange slike firmaer igjen, kanskje to?
Vi sender katalysatorene videre til disse firmaer som med relativt enkle, små maskiner knekker katalysatoren og fjerner jernet.
Hemmelig prosesser
Materialet blir deretter malt og ristet. Det er flere prosesser, men disse prosessene er bedriftshemmeligheter som firmaene ikke vil avsløre.
Katalysatormaterialet ender som en slags støv som inneholder edelmetallene. Edelmetall-støvet går videre til edelmetallraffinerier der de får ut rene edelmetaller. Antagelig er det kjemiske prosesser slom skiller ut platinum, rhodium og palladium fra katalysatorene. Det vet vi ikke. Også edelmetallraffineriene holder disse prosessene hemmelige.
Etter raffinering er platina, rhodium og palladium separert og kan selges som ny råvare, i likhet med jernet fra katalysatorens ytre som går inn i den vanlige sirkulære strømmen som alt jern fra vrakbiler går i.
Solskinnshistorien
– Alle katalysatorene blir gjenvunnet. Jeg er ganske sikker på at det er opp mot hundre prosent materialgjenvinning på dem.
En positiv vare for vår bransje, sier Panzer.
– Alle katalysatorene blir gjenvunnet. Jeg er ganske sikker på at det er opp mot hundre prosent materialgjenvinning på dem.
En positiv vare for vår bransje, sier Hans Panzer, Salgssjef nedstrøm Norsk Gjenvinning Metall AS.
FAKTA
*Kilde: ACEA
** Kilde: snl.no og Wikipedia
Kilder: BASF,
Specialtymetals
Sterk økning i gjenvinningsgraden og tidenes resultat for materialgjenvinning. – Det er bare å takke alle biloppsamlere og hovedoperatører i hele landet, sier direktør i Autoretur AS, Erik Andresen.
Mye takket være alle aktørene i Autoretur-nettverket, ble enda mer av bilens gjenvunnede materialer til ny råvare i 2020. I 2019 endte det totale gjenvinningstallet på 97,4 prosent. I 2020 økte det til 97,6 prosent, mens materialegjevinningen gikk opp fra en gjenvinningsgrad på 86 prosent, til formidable. 87,8 prosent. Det er tidenes beste resultat.
Kompleks industri
Gjenvinning av vrakbiler er et komplekst system og en industri som blir stadig mer høyteknologisk. Kravene til gjenvinning blir høyere og høyere og størrelsen på materialene som må gjenvinnes for å nå kravmarginene, blir mindre og mindre.
Autoretur har per i dag tre hovedsamarbeidspartnere, såkalte hovedoperatører, som har femårige avtaler med selskapet. Hver av de tre hovedoperatørene har tilknyttet en rekke biloppsamlere (BOPer) som samler inn, miljøsanerer og viderebringer vrakbiler til fragmenteringsverkene.
Takket være BOPer og operatører
Det er her nøkkelen til gjenvinningssukessen ligger. Hovedoperatørene og BOPene driver utviklingen videre. Nye maskiner, nye metoder og stadig kompetanseøkning.
Det er disse leddene og mellomleddene etter at bilen er levert til kassering som sørger for veksten i gjenvinningsgrad.
Med andre ord: Mer og mer av bilens materialer blir altså gjenvunnet og brukt til noe nytt takket være kompetanseøkningen og den teknologiske utviklingen hos BOPer og hovedoperatører.
– Det er bare å takke alle biloppsamlere og hovedoperatører for disse resultatene, sier direktør i Autoretur AS, Erik Andresen.
Hele landet er med
For å få til denne økningen er det vesentlig at Autoreturnettverket er bredt. Norge er et kronglete og stort land, og det er avgjørende at biloppsamlere finnes der folk bor. Autoreturs nettverk av BOPer strekker seg fra Troms og Finnmark i nord, til Agder i sør.
De cirka 140 BOPene er spredt i alle fylker.
BOPene har avtaler med sine hovedoperatører. De opererer, eller leverer vrakbilene videre til fragmenteringsverk. Fragmenteringsverkene ligger også spredt rundt i landet. Noen ligger en tur over grensen, i Sverige.
Autoretur AS er opprettet for å sørge for innsamling og gjen- vinning av kasserte kjøretøy. Autoretur skal kun stå for organiseringen av returordningen, og har selv ikke noe apparat for mottak, destruksjon og gjenvinning.
En velfungerende returordning er avhengig av at det finnes tilstrekkelig med permanente mottaksplasser over hele landet. Vi har derfor kontrakt med våre tre hoved-operatører med tilhørende nettverk av under- operatører.
Autoreturs tre samarbeids- partnere er Bilgjenvinning AS, Norsk Gjenvinning Metall AS og Bilretur AS
Våre samarbeidspartnere har forpliktet seg til å bygge ut sitt nettverk av mottaksplasser rundt i Norge etter behov.
Dette er hovedoperatørene:
Autoretur AS har avtale med tre samarbeidspartnere, hovedoperatører, om innsamling og gjenvinning av vrakede biler.
Fra 2020 til og med 2024 består laget igjen av gjenvinningsselskapene Bilgjenvinning AS, Norsk Gjenvinning Metall AS og Bilretur AS.
Bakgrunnen for avtalen
Alle produsenter og importører av kjøretøy i Norge er pliktet til samle inn og behandle kasserte kjøretøy miljømessig riktig.
Forurensningsloven og avfallsforskriften bestemmer sammen med EU-direktiv 2000-53/ EC hvordan dette skal gjøres.
Autoretur AS er et slikt godkjent retursystem. Vi sørger for at produsentene og importørenes forpliktelser rundt kasserte kjøretøy oppfylles, og at nettverket fra hoved- operatørene til biloppsamlingsplassene og til slutt fragmenteringsanleggene, fungerer etter kravene fra myndighetene.
Hovedoperatørene skal også ha tekniske og teknologiske metoder for å kunne behandle kjøretøyene og gjennomføre gjenvinning av materialer og bidra til ombruk av deler. De skal også sørge for at 95 prosent, målt i vekt, av de kasserte kjøretøyene gjenvinnes. Minst 85 prosent skal materialgjenvinnes.
NG Metall AS har siden 18. mai 2009 vært en av hovedoperatørene for Autoretur AS. Norsk Gjenvinning-konsernet drifter over 38 lokasjoner i Norge Norsk Gjenvinning Metall er i dag landets ledende aktør innenfor innsamling og behandling av stål, metall, EE-avfall og kabler. Som en del av dette, har selskapet ett shredderanlegg for fragmentering av biler i Norge. Norsk Gjenvinning Metall har også eierskap i åtte bildemonteringsselskaper, hvor det foretas miljøsanering av kasserte biler. Norsk Gjenvinning-konsernet eies av Summa Equity.
Bilretur AS ble etablert i 2005 av en rekke biloppsamlere og er fortsatt eid av et 70-talls biloppsamlere over hele landet. Bilretur vil være i front på kompetanseutvikling, noe som er være viktigere og viktigere på grunn av tempoet i den teknologiske utviklingen innen materialer, og at kravene til miljøkunnskap endres hele tiden.
Bilretur har fra 2015 økt sin andel av tonnasjen av bilvrak. Bilreturs visjon er å være Norges ledende og mest fremtidsrettede hovedoperatør for gjenvinning av kasserte kjøretøy.