PUBLIKASJONER

Miljø-
rapport
2022

// Gjenvinning av bil inn i grunnskolen

// Elbilbatterier gjenvinnes i Norge

// Bare noen gram er verdt tusenvis av kroner

/00

LEDER

Autoretur er Norges eneste offentlige godkjente returordning for kasserte kjøretøy. Autoretur har ansvaret for å forvalte og utvikle en fortsatt pålitelig og kostnadseffektiv returordning for kasserte kjøretøy i Norge. Tjenester tilbys på like vilkår til alle aktører som importerer nye og/eller brukte biler til Norge.

Autoretur kan for 2022 vise til fortsatt svært gode tall for gjenvinning, med betydelig høyere andel til ombruk enn tidligere år, fortsatt gode tall for materialgjenvinning, energigjenvinning og et stabilt lavt tall for fraksjoner som går til deponi.

Også i 2022 har Autoretur mer enn oppfylt myndighetskravene, og ordningen fungerer fortsatt svært bra i 16. driftsåret siden oppstarten til Autoretur i 2007.

Siden oppstarten i 2007 har Autoretur bidratt til at mer enn 2 millioner biler har blitt gjenvunnet. Utviklingen har vært svært god, og mange nye biler produseres i dag uten klima fotavtrykk, nye elbiler slipper ikke ut CO i bruk, og for Autoreturs del kan det rapporteres om en fortsatt total gjenvinningsgrad på 97,8 % for 2022, tilsvarende som for 2021.

Beregnet returgrad for 2022 er 107,8 %, noe som er godt over myndighetenes krav om minst 95 % returgrad. Det er allikevel noen usikkerheter knyttet til beregningen, og for å dempe usikkerheten bør returgraden måles over flere år. Returgraden for perioden 2007 – 2022 er beregnet til 97,0 %. Dette er Autoretur godt tilfredse med. Videre fortsetter graden av ombruk fra kasserte kjøretøy å stige, med en signifikant økning fra 2021 til 2022. Det betyr også at deponeringsgraden holder seg stabilt lav. Det er bra for miljøet, og det er bra for den sirkulære økonomien.

Økonomien i Autoretur er også solid. Fondet var per 31. desember 2022 på NOK 195 millioner. Miljødirektoratets retningslinjer tilsier at fondets størrelse bør være på ca. NOK 100 millioner. I tillegg har Autoretur et risikofond på NOK 28 millioner for kollektivt ansvar ved eventuell konkurs hos et av Autoreturs medlemmer. Selskapets midler forvaltes basert på en konservativ risikoprofil. Selskapet har derfor et svært godt økonomisk fundament for å dekke for medlemmenes forpliktelser.

Basert på Autoreturs solide balanse, og i takt med at gjenvinningskostnadene stadig går ned, og verdien av deler og komponenter fra de kasserte bilene har betydelig verdi, har Autoretur et lavt miljøgebyr. Dette er nå likt uansett drivlinje (bensin, diesel, elektrisitet, hydrogen eller ladbare hybridbiler), og har gjennom 2022 vært på kr 100,- ekskl. mva pr bil (uansett drivlinje).

Autoretur har i 2022 fortsatt sitt fokus på å følge opp vesentlige punkter i avtalene med dets tre hovedoperatører, med særlig fokus på ombruk av deler, at det omsettes sikre høyenergibatterier i annenhåndsmarkedet og på hovedoperatørenes ansvar for oppfølging og kontroll av sine underleverandører. I 2022 har Autoretur fortsatt hatt et fokus på særlige miljøutfordringer og viktige sikkerhetsaspekter knyttet til slike batterier.

Autoretur er en av flere aktører i den sirkulære økonomien, og vi er bevisste vårt samfunnsansvar. Vi er særlig bevisste på forpliktelsen som påhviler oss for å sikre et velfungerende retursystem, en fortsatt høy returgrad og en forsvarlig håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer og komponenter. Forvaltningen av retursystemet skal og bør bidra til en høy grad av mengder som går til ombruk og gjenvinning, og dermed at man minimerer mengder som går til deponi/destruksjon. Videre har vi en fortsatt klar og uttalt målsetting om å bidra til redusert energiforbruk og reduserte utslipp av klimagasser.

Det er derfor gledelig å se at Autoretur for 2022, til tross for en nedgang i antallet innleverte kasserte kjøretøy i 2022 isolert, fortsetter å levere et svært godt resultat, med kun 2,2 % av kasserte kjøretøy som går til deponi. Dette er bra for miljøet.  

Kjetil Johansen
Advokat og styreleder
Autoretur AS

STYRET I AUTORETUR 2022

Erik Andresen
Direktør
Autoretur AS

Magnus Brask Rustad
Konsernsjef Motorgruppen AS

Tom Chr Nordby
Direktør Servicemarked
Harald A. Møller AS

Matilda Sjaaeng
Direktør Kia Servicemarked / Head of Aftersales

Kjetil Johansen
Advokat og styreleder
Autoretur AS

Balanse

  • EIENDELER:
  • Sum anleggsmidler 873.936,-
  • Sum fordringer 8.116.756,-
  • Sum omløpsmidler 226.724.058,-
  • SUM EIENDELER 227.597.994,-
  • ...
  • EGENKAPITAL OG GJELD:
  • Sum innskutt egenkapital 100.000,-
  • Sum egenkapital 195.150.379,-
  • Risikofond 27.785.300,-
  • Annen kortsiktig gjeld 1.574.416,-
  • SUM EGENKAPITAL OG GJELD 227.597.994,-
Skolelever over hele landet:

Gjenvinning av bil inn i grunnskolen

I 2022 ble det utviklet et skoleopplegg der elevene får innføring i hvordan vi gjenvinner kasserte biler i Norge.

På en barneskole i Sandefjord bruker Thomas Nilsen, en av landets mange lærere, Skolerom i timene.

– Skolerom har masse bra innhold som jeg av og til bruker i undervisningen, forteller Nilsen.

Han bruker artiklene på Skolerom som supplement for lærebøker, eller når det rett og slett mangler lærebøker innenfor aktuelle temaer som klassen skal gjennom. I dette tilfellet gjenvinning av biler i Norge.

Siden artiklene er tverrfaglige, har kompetansemålene og kjerneelementene listet opp i hver artikkel, er det lett å holde orden overfor læreplanene.

Han har akkurat tatt fram Autoretur og Skoleroms bilgjenvinnings-opplegg og elevene i klassen navigerer seg gjennom gjenvinning av kasserte biler i Norge.

 

– Det er ganske overraskende for mange elever hvordan biler blir vraket i Norge, sier Nilsen.

– Jeg ble selv også overrasket over hvor stor andel av materialene i bilen som faktisk blir gjenvunnet, sier han.

Pedagogisk læreverk

Skolerom.no og Autoretur AS samarbeidet i 2022 om et tverrfaglig skoleopplegg for grunnskoleelever. Elevene får tilgang til en omfattende artikkel som går gjennom grunnlaget for gjenvinning av kasserte biler, FNs bærekraftmål, EUs forskrifter og de lokale myndighetenes krav. Opplegget går også gjennom de ulike prosessene som skal til for å gjenvinne bilene fra vrak til nye materialer.

I tillegg får elevene et undervisningsopplegg, en såkalt læringssti, med forskjellige typer oppgaver – som refleksjonsoppgaver – en oppgavetype som er stadig viktigere i den nye lærerplanen.


Tilpasset elevene

Alt innhold i skolerom publiseres i tre vanskelighetsgrader. Det vil si at lærerne kan tilpasse mengden tekst og kompleksitet til de ulike elevenes nivå. Vanligvis vil en lærer måtte bearbeide tekster selv for de ulike elevene.

I Skolerom kan læreren selv legge nivået på eleven. Skal eleven ha spor 1, 2 eller 3 – og vipps er alt innhold, også Autoretur-stoffet om bilgjenvinning, tilpasset elevens nivå.

Det er pedagogene i Orage som bearbeider artiklene og læringsstiene for lærerverket.

...

Virkelig digital
Skolerom ble utviklet i et samarbeid mellom forlaget Orage AS i Vestfold, Kommuneforlaget, og med støtte fra Utdanningsdepartementet. Målet med Skolerom er å utvikle en moderne pedagogisk plattform tilpasset den nye tverrfaglige lærerplanen. Men også å gi lærerne et helhetlig verktøy der de kan tildele elevene oppgaver, følge dem opp med tilbakemeldinger –  og eventuelt karakterer – men også sikre at elevenes oppgaver er innenfor kravene i lærerplanene.

            Skolerom er derfor koblet opp mot Feide, den offentlige skolens ID-system. Det vil si at alle lærere og elever har sin unike bruker og dermed kan hver enkelt elev følges nøye, mens læreren har kontroll på klassen sin, fra sin brukerinnlogging.

            Skolerom er også koblet opp mot Grep-databasen. «Den nasjonale databasen for fag, læreplaner og opplæringstilbud i grunnopplæringen». Der ligger alle læreplaner og koder for fagene, og informasjon om de ulike fagene i grunnskolen og videregående, så lærerne raskt kan se om artikkelen dekker de fagene som er relevante.

 

Dekker læreplanene 

Artikkelen og læringsstien om gjenvinning av kasserte biler er dermed merket med de relevante fagkodene, naturfag, samfunnsfag, samfunnskunnskap og dekker kjerneelementer i lærerplanen som, undring og utforsking, samfunnskritisk tenking og sammenhenger, demokratiforståing og deltaking, bærekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap, naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, medborgerskap og bærekraftig utvikling, Identitet og livsmestring, energi og materie, jorda og livet på jorda, kropp og helse, teknologi, perspektivmangfold og samfunnskritisk tenking.

Av tverrfaglig tema, dekker artikkelen om bilgjenvinning bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, og folkehelse og livsmestring.

Deretter følger en liste med kompetansemålene som artikkelen oppfyller og hvilke trinn artikkelen passer for.

...

Over hele landet

Mange kommuner har kjøpt tilgang til Skoleroms pedagogiske verktøy og artikler. Fra Trondheim kommunes barne- og ungdomsskoler skoler, til Bærum, Asker, Larviks 19 og Oslo kommunes digitaliseringsavdeling, samt en rekke småkommuner rundt i landet, dekker Skolerom foreløpig et bredt utvalg grunnskoler. Siden Skolerom er relativt nytt og i utvikling, vokser listen med kommuner hele tiden.

...

Videregående neste

Foruten å dekke tre tekstnivåer, såkalte lesespor, kan elevene også velge om teksten skal komme på bokmål, nynorsk – og snart kvensk.

            Veien videre for skolerom er å tilpasse tekstene for videregående skole. Det er de allerede godt i gang med.

 

Thomas’ elever brukte opplegget

I grunnskoleklassen i Sandefjord har lærer Thomas akkurat gitt elevene bilgjenvinnings-opplegget.

– De leste all teksten og så på videoene, forteller Nilsen. – Mange fine filmer, sier Nilsen.

 

Skolerom-opplegget om gjenvinning av bil er i tillegg også lagt utenfor Feide-innloggingen. Du kan derfor prøve teksten selv. Oppgave-delen er også åpen, men du får selvsagt ikke svart interaktivt uten å være logget inn.

Prøv artikkelen om gjenvinning av bil her

Prøv oppgavene om gjenvinning av bil her

Thomas Nilsen, lærer Sandefjord barneskole

Elevene leste all teksten og så på videoene. Mange fine filmer, sier Nilsen.

Elbilbatterier gjenvinnes i Norge:

1 gammelt elbilbatteri blir til flere nye

– Mye av stålet og jernet i kasserte biler i Autoretur-systemet blir til armering I nye betongkonstruksjoner. Brukes det betong, brukes det armering. Armering lages blant annet av stål fra kasserte biler og havner til slutt i betongen på bygninger som disse i Bispevika i Oslo, eller som fundament til Operaen, i bruer, vei- og jernbanekonstruksjoner.

Holmenkollbakken er bygget med stål fra norske vrakbiler

Nå gjenvinner vi elbilbatterier i Norge. De sjeldne metallene som er så viktige i høyenergibatterier, kan brukes om igjen.
– Materialene i ett kassert batteri, kan vi lage 3-5 nye batterier idag, sier daglig leder Fredrik Andresen i Batteriretur Høyenergi AS.

Cellene fra gamle, kasserte elbilbatterier (høyenergibatterier fra el- og hybridbiler) blir matet inn i en splitter ny maskin på Øra utenfor Fredrikstad. Den nye maskinen seksjonerer ut rene, sjeldne metaller fra battericellene. Materialene er dyre, sjeldne og helt nødvendige for å lage nye elbilbatterier.

Elbilbatterier gjenvinnes i Norge

Batteriretur Høyenergi AS, er et selskap som ble startet for å håndtere batteriene fra el- og hybridbiler.

Inne i det nye anlegget i nabobygningen, hos samarbeidspartneren Hydrovolt, går samlebåndet på det nye fragmenteringsverket. Battericellene blir kvernet og knust, til mindre og mindre deler, helt til de er pulver.

På enden av fragmenteringsverket, sorteres støvet fra battericellene. Battericellenes materialer er nå separert og ender i ulike fraksjoner: Aluminium, kobber og black mass, som inneholder blant annet litium, kobolt og nikkel. De sistnevnte metallene er materialer av den sjeldne typen, de vi med dagens batteriteknologi er avhengige av for å lage høyenergibatterier.

Verdifull black mass

Black mass er en av fraksjonene fra batteriene. Fredrik Andresen holder opp en boks med det svarte pulveret. Og forklarer:

– Vi får ut flere mengder med black mass. I disse fraksjonen ligger materialene mange forbinder med el- og hybridbiler, nikkel, kobolt, mangan og litium.

            Black mass sendes videre til spesialfabrikker, blant annet i Sverige, som separerer ut helt rene materialer – som nikkel og litium.

Dette er materialer som kan brukes direkte i produksjonen av nye batterier, for eksempel i Europa.

Myten om at litium ikke gjenvinnes, kan vi legge død, sier han.

Les mer: – Bedre gjenvinningsmetoder for høyenergibatterier

Samarbeid med Hydro og Northvolt

– Vi så tidlig, i samarbeid med Autoretur og Bilimportørenes Landsforening, at det var behov for et system for gjenvinning av batterier i Norge, sier Andresen.

I 2020 ble det derfor etablert et samarbeid mellom Batteriretur Høyenergi AS og Hydrovolt. Hydrovolt er eid av Northvolt og norske Hydro.

– Hydrovolt gjenvinner faktisk elbilbatterier i dag og har dermed lukket kretsløpet for høyenergibatterier her i Norge, sier Andresen mens han peker på nabobygningen der Hydrovolt holder til.

– Det er Europas største anlegg for batterigjenvinning, sier han.

 

Batteriene kommer fra norske vrakbiler

Batteriene samles opp gjennom det landsomspennende Autoretur-systemet. Rundt 140 biloppsamlere er førstelinjen i dette systemet for kasserte biler – også el- og hybridbiler. Biloppsamlerne tar ut batteriene av bilene, gjør en vurdering av batteriet og sender dem videre til Batteriretur Høyenergi. Resten av el-hybridbilen går til vanlig gjenvinning.

Slik foregår gjenvinningen av elbilbatterier:

  1. Biloppsamlerne får inn en vrakbil med høyenergibatterier
  2. Biloppsamlerne tar ut batteriene og vurderer om de skal gjenvinnes eller gjenbrukes
  3. Et batteri som skal gjenvinnes sendes til Batteriretur Høyenergi AS
  4. Batteriretur Høyenergi sjekker status på batteriet, lader det ut og gjenbruker strømmen
  5. Batteriet plukke fra hverandre og de ytre materialene, plast, kabler, metall, går til vanlig gjenvinning
  6. Battericellene går inn i fragmenteringsverket og separerer ut de verdifulle metallene
  7. De verdifulle metallene (litium, kobolt, mangan) brukes om igjen – for eksempel i nye batterier

Aluminium fra vrakede biler blir til hypermoderne elbilmotorer gjennom Autoretur-nettverket.

– 3-5 nye batterier fra ett gammelt batteri

Batteriene som kommer inn fra norske vrakbiler, er laget på gammel batteriteknologi. Nyere batteriteknologi krever mindre av de sjeldne metallene.  – Vi kan derfor bruke det vi får ut av nikkel, kobolt, mangan og litium til flere nye høyenergibatterier, sier Andresen mens han holder opp boksen med black mass, det verdifulle støvet.

 

Ny batteriforskrift i 2023

I disse dager jobbes det med en batteriforordning om høyenergibatterier.

Den nye forordningen erstatter den eksisterende forskriften – som var en anbefaling om gjenvinning av høyenergibatterier, mens den den nye forordningen, er et konkret regelverk og regulering.

– Den kommer til å si tydelig hva man skal gjenvinne, hvor mye man skal ta ut av battericellene, at alle batteriene skal samles inn, definisjoner på gjenbruk og gjenvinning. Men ikke minst kommer det klare føringer på hvem som har produsentansvaret, sier Andresen.

Den nye batteriforordningen innføres antagelig i løpet av 2023. Norge er, som med mye elbil-relatert, det første landet som innfører den.

 

Les mer: Slik gjenvinner vi elbilbatterier

– Materialene i ett kassert batteri, kan vi lage 3-5 nye batterier idag, sier daglig leder Fredrik Andresen i Batteriretur Høyenergi AS.

Her gjenvinnes tusenvis av forsikringsbiler

...

Hvert år blir mange tusen skadede forsikringsbiler mottatt og behandlet i Autoretursystemet. Materialene i bilene blir enten gjenvunnet og brukt i nye produkter, , mens de mest verdifulle delene blir demontert og brukt om igjen.
– I dag kan en billykt koste 40 000 kroner, forteller Morten Dalen. – Det er klart det lønner seg å kjøpe en brukt av oss. Pluss at det er miljøvennlig.

Dalen er daglig leder hos en av de største aktørene på dette markedet, familiebedriften Grønvolds Bil-demontering AS i Brumunddal. Grønvolds demonterer rundt 1 500 av landets mange forsikringsbiler.

– Vi har samarbeid med forsikringsaktører rundt omkring i Norge. De varsler oss når det er en bil på vei. De gir oss en pris, vi betaler og henter den, sier Dalen.

            Bilen blir hentet av Grønvolds sjåfører og skal bli en del av sirkulærøkonomien.

Gjenvinningen og gjenbruket starter

Når forsikringsbilen kommer til Brumunddal, går den først gjennom den vanlige prosessen som kasserte biler skal gjennom, miljøsanering. Alt farlig avfall i bilen fjernes som drivstoff, væsker og batterier. Materialene fra miljøsaneringen går inn i et eget kretsløp.

Sporbarhet er viktig

– Når bilene kommer inn til oss, gjør vi gjerne en diagnose, en tilstandsrapport, på dem. Vi sjekker opprinnelsen til bilen, så vi er sikre på å kunne spore delene fra den. Sporbarhet er viktig for oss og kundene våre, sier han.

Ikke minst er dette viktig når Grønvolds får inn el- og hybridbiler. Batteriene og andre komponenter i nyere biler med batteridrift, har svært høy verdi.

Bildelene brukes om igjen

Tusenvis av deler fra kasserte biler og biler som er kondemnert av forsikringsselskaper, ligger på lager hos Grønvolds Bil-demontering AS. Hvilke deler som skal tas vare på, avgjøres manuelt av Grønvolds ansatte når de skadede bilene kommer inn. Det handler om verdi og etterspørsel når Grønvolds velger ut deler.

            Noen av bilene går rett til lagring uten at deler plukkes. Da plasseres de i et hyllesystem utendørs (se bilde) der de ansatte har rask tilgang til bilene dersom det kommer forespørsel om deler. Det er senior sjøl på bruket, Jan Grønvold som har utviklet hyllene med vrakbiler – og skadebiler – som fyller store deler av uteområdet hos Grønvolds Bil-demontering AS.

Til slutt går alt i kverna

Når bilene i hyllene begynner å bli plukket tomme, eller blir for gamle, presses bilvrakene og går til ordinær gjenvinning. Les mer om det her.


Eget system – tilgang for alle

Hver eneste del som plukkes av skadebilene, kvalitetssjekkes, fotograferes og legges inn i en stor database. Delene er dermed tilgjengelig på nettet for kunder, både privatpersoner og profesjonelle aktører.

Grønvolds har også laget et eget system for registrering av deler der autentisitet er viktig.

– Vi har selv utviklet et fotosystem der delene fremstår slik de faktisk er, sier Dalen. – Så ingen blir lurt når de ser bildet av bildelen på nettet.

Elbilbatterier – det nye gullet

De siste årene har mengden skadebiler og andre kasserte biler med batteridrift økt kraftig.

Det er mye penger i høyenergibatterier, men også i andre komponenter fra nyere biler, forteller Dalen og Jan Grønvold mens de viser oss hylla med brukte Tesla-skjermer.

Dalen forteller at de var tidlig ute med å tilpasse seg den nye virkeligheten.

– Vi var nok blant de første som demonterte en Tesla i Norge, sier han.

– Mange så nok rart på oss og mente det var galskap, men vi ser nå at det ikke var så dumt likevel, sier han og smiler.

Han forteller at de hittil har omsatt rundt 1 500 høyenergibatterier. – Det øker hele tiden, sier han.


Bygd nytt batterilager

Jan Grønvold har i tillegg til hyllesystemene for vrakbiler, også designet lageropplegget for elbilbatterier. Lagerhallen ble ferdig høsten 2022. Det ligger nå rundt 80 batterier i den enorme hallen. Høyenergibatterier fra nær sagt alle bilmerker, klare for videresalg.

Høyenergibatterier og sikkerhet

Sikkerheten er godt ivaretatt. Grønvolds Bil-demontering AS har egne diagnosesystemer, skjemaer, rutiner og spesialutdannede bilmekanikere som gjør jobben. – Vi har god kompetanse på elbil, sier han og viser til lang fartstid, absolutt ingen skader og en kontinuerlig oppdatering på demontering av høyenergibatterier.

Dalen er også stolt av at bedriften får besøk fra utlandet for å lære hvordan Grønvolds håndterer disse potensielt livsfarlige batteriene.

– Det er jo gøy når folk kommer hit for å lære, sier han.

– Vi får mer ut av de kasserte bilene i dag enn for noen år siden, sier Dalen.

– Men det er også mer jobb med å velge ut hvilke deler vi skal plukke av bilen, sier Dalen til slutt.


Les mer: https://autoretur.no/skadebiler-far-nytt-liv/

Ombruket øker – resultatene fortsatt høye

97,8 prosent av kasserte kjøretøy i Norge ble gjenvunnet i 2022. Resultatet tangerer rekorden fra 2021. 88,2 prosent av vrakbilen ble brukt om igjen eller materialgjenvunnet til nye produkter. 

Gjenvinningsgraden, som inkluderer ombruk, material- og energigjenvinning, endte på 97,8 prosent i 2022. Det er det samme resultatet som i 2021.

Materialgjenvinningsgraden, det totale ombruket pluss materialgjenvinning, økte fra 87,8 prosent i 2021, til 88,2 prosent i 2022, en økning på hele 0,4%.

Autoreturnettverket, som står for innsamlingen og gjenvinningen av norske vrakbiler, ligger dermed igjen godt over kravene. Norske myndigheter og EU har krav til en total gjenvinningsgrad på minst 95 prosent og materialgjenvinningsgrad på minst 85 prosent. 

Se flere detaljer i Miljøregnskapet 2021 (LENKE)

Les fjorårets miljørapport

Litt færre biler ble vraket 117 067 kasserte biler ble gjenvunnet i 2022. Det er noe færre enn i 2021 da

129 222 biler ble levert inn mot vrakpant og ble behandlet.

Autoreturs gjenvinningsregnskap for 2022:

Materialgjenvinningsgrad = 88,2 % (ombruk og materialgjenvinning summert)

Total gjenvinningsgrad = 97,8 %.

Ombruk opp

– Ombruket har økt kraftig, forteller Guro K. Milli-Solheim som er seniorrådgiver og partner i Nomiko – Norsk Miljøkompetanse. Nomiko er selskapet som utarbeider tallgrunnlaget for Autoreturs miljøregnskaper

Det er en trend i bransjen at en større andel bildeler brukes om igjen. Fler og fler biloppsamlere (BOPer) plukker av verdifulle deler, lagrer og selger dem videre til ombruk. 

Dette har antagelig flere, naturlige årsaker.

 

Bileiere plukker deler av vrakene

– I enkelte områder rapporterer BOPene og hovedoperatørene om at bilene er ribbet før de leveres til en BOP, forteller Guro K. Milli-Solheim. 

– I tillegg demonteres mer på BOPene. 
Dette medfører at snittvekt på vrakbiler levert til fragmenteringsverkene har gått noe ned i 2022 sammenlignet med 2021, sier hun.

Selv om gjennomsnittsvekten på vrakbiler levert til fragmenteringsverkene gikk ned på grunn av økt plukking av deler, økte vekten på enkeltbilene. Snittvekt på kasserte kjøretøy økte fra 1375 kg til 1475 kg. Det skyldes at de kasserte bilene generelt blir tyngre og tyngre, desto yngre de er.

 

Verdifulle deler

Det har skjedd noe med bildelene de siste årene. Nyere biler har ofte deler som er veldig dyre – og som det er etterspørsel etter i dagens delebruktmarked. 

Dette gjør at flere og flere aktører ser på mulighetene for å plukke av, kvalitetssikre eller gjøre små reparasjoner på deler fra både vrak- og forsikringsbiler.

For eksempel har et friskt elbatteri fra en gammel hybrid- eller elbil så høy verdi i ettermarkedet at det er naturlig å selge og gjenbruke det. Det samme gjelder en rekke andre bildeler. En frontlykt fra en ti-femten år gammel bil kan koste titusenvis av kroner ny.

 

Nye EU-krav

En annen årsak til økende ombruk kan være at EU er i ferd med å skjerpe kravene rundt ombruk. De vil ha mer ombruk. «Formålet med revisjonen er å redusere mengden avfall, i tråd med handlingsplanen for en sirkulær økonomi. Ombruk, resirkulering og separat utsortering av avfall er sentralt …», skriver Regjeringen om EUs planer.

 

Flere kasserte elbiler 

I 2022 ble det vraket 1 681 elbiler og én enkel hybridbil med høyenergibatteri.

En økning sammenlignet med 2021 da det ble vraket 1 187 el- og hybridbiler.

I 2020 var tallet 891.

Fakta:

Gjennomsnittsalderen på kasserte biler i 2022: 18,2 år

Totalvekten på alle kasserte biler i 2022: 163 815 tonn.

Guro K. Milli-Solheim
Seniorrådgiver og partner i Nomiko.

– I enkelte områder rapporterer BOPene og hovedoperatørene om at bilene er ribbet før de leveres til en BOP.

Erik Andresen, Direktør i Autoretur AS

– Vi er svært fornøyde med disse tallene, sier direktør i Autoretur, Erik Andresen.

Våre hovedoperatører – og alle biloppsamlerne i Autoreturnettverket – viser at de fortsatt leverer til over EU og myndighetenes krav, sier Andresen.

Plast fra kasserte biler gjenvinnes og brukes til nye bildeler

Formac støper om plast fra vrakbiler til nye bilskiltholdere. Produktene er laget av hundre prosent resirkulert plast.

Det startet som et prøveprosjekt for noen år siden i samarbeid med noen ledende bilprodusenter og andre bransjeaktører med på laget. I dag ruller det mange biler rundt i Norden med hundre prosent resirkulerte bilskiltholdere laget av gjenvunnet plast fra kasserte biler. «The Sign» heter prosjektet som ganske enkelt demonstrerer hvordan man kan bruke plast fra vrakbiler til å lage nye produkter.

Som kjent er plast et rimelig materiale som med enkelthet kan brukes om igjen til mange forskjellige produkter. Men det er en prosess fra den kasserte bilen til plasten kan støpes til noe nytt.

Slik foregår gjenvinningen
I Formacs produkt brukes det plast fra kasserte støtfangere. Biloppsamlerne plukker av støtfangerne og leverer dem videre til sin hovedoperatør. Formac har avtale med Stena Recycling, en gigant i svensk gjenvinningsbransje, som også brukes av norske biloppsamlere.

Hovedoperatøren kverner støtfangerne til cirka fem millimeter store fragmenter. Plastfragmentene selges videre til plaststøperier som kan bruke materialet til nye plastprodukter, for eksempel til Formacs bilskiltholdere.

Se hvordan det foregår i Formacs kretsløp

Ble tidligere energigjenvunnet
Et steg framover kan man med trygghet si om denne prosessen. I stor grad har plast fra kasserte biler blitt sendt til energigjenvinning, det vil si blitt brent og bidratt som energioverskudd. Med dette kretsløpet sikrer bransjen at plasten blir brukt om igjen – og de nye produktene fra den resirkulerte plasten kan selvfølgelig også gjenvinnes når de er klare for kassering.

EUs krav
Formacs visedirektør, Jacob Hermansson, påpeker at mulighetene med plast er mange. Men også at:
– Plast kan påvirke naturen negativt hvis vi ikke tar ansvar og håndterer materialet på en skikkelig måte.Derfor har vi på Formac besluttet oss for å ta vår del av ansvaret og arbeide enda hardere for å minske miljøavtrykket vårt.
– De nye bilskiltholderne er testet og vil bli lansert for markedet – personbiler – i løpet av våren 2023, sier han.

Bilprodusenter var tidlig ute
Volvo tok allerede i 2018 grep om resirkulert plast i sine biler. De annonserte da at alle nye biler innen 2025 skal inneholde minst 25 prosent gjenvunnet plast.
Tunnelkonsoller, gulvtepper, seter, lydisolasjonen – og bilskiltholdere, er aktuelle bildeler som Volvo vil lage av gjenvunnet plast.

EUs krav
The Sign passer bra inn i EUs planer om plastkrav, som på et tidspunkt vil bli implementert i hele EU og EØS gjennom det kommende plastdirektivet og gjennom de skjerpede reglene om ombruk. 

Les mer: Plastgjenvinning i fremtiden
Les mer om sirkulærøkonomi
Les mer:
EU og plast

Jacob Hermansson, visedirektør Formac

– De nye bilskiltholderne er testet og vil bli lansert for markedet – personbiler – i løpet av våren 2023, sier han.

Bare noen gram er verdt tusenvis av kroner

Det er en kompleks og lang reise for å få ut de svært verdifulle metallene som ligger skjult i norske vrakbiler. Reisen går over flere land og inneholder høye temperaturer og tyver.

De cirka 140 000 bilene som vrakes hvert år, inneholder edle metaller som har svært høy verdi. Det er både en velsignelse og en utfordring – og en lang prosess, gjennom flere land, når de verdifulle metallene skal gjenvinnes.

Høye priser
Det er oktober 2022 og det edle metallet rhodium har en verdi på cirka 5 000 kroner per gram. Platina, også et edelt metall, har en verdi på rundt 300 kroner per gram og edelmetallet palladium koster omtrent 700 kroner per gram på spotmarkedet.
Det er store penger i de små grammene med edelmetaller i katalysatorene som blir til overs når norske biler vrakes. Utfordringene står i kø for å få ut de meget små mengdene edelmetaller fra vrakbilenes katalysatorer.

Katalysatorene renser eksos med edelmetaller
Når vrakbilene er levert hos biloppsamleren, går den gjennom en miljøprosess, en såkalt miljøsanering, der alt farlig avfall fjernes, væsker tømmes og katalysatoren klippes av.

En katalysator monteres i bilens eksosanlegg for å redusere utslipp av skadelige restgasser etter forbrenningen i motoren. Den kjemiske prosessessen kalles katalyse. I katalysen omdannes stoffer til mindre skadelige stoffer.

En bilkatalysator består av en keramisk blokk laget av aluminiumoksid med tynne kanaler belagt med en katalytisk overflate: Kanalene inneholder små mengder av rhodium, platina og palladium – de svært verdifulle edelmetallene.

Flytter til Sverige
I dag kommer sjåførene fra ARC Metal AB til Røsnæs på oppdrag fra Bilretur AS, som er ansvarlig og organisator for innsamlingen. De har vært rundt i Norge, blant annet i Nord-Norge, og hentet paller med katalysatorer fra mange av landets BOPer.

Røsnæs Bilopphuggeri og representantene fra ARC håndteller og sorterer hver eneste katalysator. Katalysatorens størrelse og produsent gir dem en pekepinn på hvor mye edelt metall som er i de ulike katalysatorene. Noen inneholder betydelig mer mengder enn andre og har dermed større verdi.

I de svenske skogene
Østfold er siste stopp før de vender nesa mot Finnskogen og den lange grankledde veien hjem mot Hofors, et lite industristed helt øst i Sverige, rett nord for Stockholm i det svenske skogbeltet som går helt fra Kongsvinger til Østersjøen.
Der har Arc Metal sitt hovedkontor og sine produksjonshaller. Lastebilsjåførene svinger inne til Arv Metal og losser den verdifulle lasten fra Norge.

Katalysatorene må først knuses. Metall og det keramiske materialet i katalysatorene må mekanisk separeres før metallet går i en smelteovn. De plasseres i en hydraulisk knekk og knusemaskin.

Arc Metal har spesialisert seg på å prosessere katalysatorer. En egenutviklet teknikk, maskinpark og smelteovn, skiller metallene, reststoffene og det keramiske materialet i katalysatorene fra hverandre.

 

Lager jernkake
– Vi har gjenvunnet katalysatorer siden midten av 90-tallet. Stort sett kjøper vi dem per i dag fra biloppsamlingsplasser i Norden, forteller Mikael Rosendahl.
Han er prosessingeniør hos Arc Metal AB i Hofors og har akkurat fått et nytt lass med katalysatorer fra lastebilsjåførene som skal gjenvinnes.

Katalysatorene klippes, knekkes og brytes i små biter. Keramikken innvendig, der edelmetallene sitter, og metallkassen skilles mekanisk.
– Deretter smelter vi materialet og separerer keramikken fra edelmetallene og samler metallene i en jernkake, forteller Rosendahl. – Jernkaken sendes videre til England der den raffineres videre. De tar fram edelmetallene til helt rene metaller – som igjen blir solgt og ført tilbake i ny produksjon, til nye ting, sier han.

Smykker og nye katalysatorer
Platina brukes i mange applikasjoner. Smykker, men også i andre katalysatorprosesser – ikke nødvendigvis bare i bil. Det samme med palladium og rhodium. De brukes også i andre katalysatorprosesser, for eksempel er det det i framtiden sannsynlig at disse tre edelmetallene blir brukt i katalyseprosesser for å produsere hydrogen.

...

Byggemateriale
Når kakene er ferdig bakt, blir det igjen et restmateriale etter forbrenningen. Dette materialet er nærmest glass. Arc Metal AB har brukt dette som utfyllingsmasse til en industritomt i Hofors.
– Mesteparten av materialene i katalysatorene blir brukt når vi er ferdig med gjenvinningen av dem.
Vi har et svinn på rundt 1 prosent i gjenvinningen av katalysatorene, sier prosessingeniøren.

Sendes til England
Det globale selskapet Johnson Matthey (JM) med hovedsete i England mottar de smeltede jernkakene fra Hofors og starter det siste, men viktigste steget i gjenvinningsprosessen: Å få ut de edle metallene.

JM trekker ut og separerer edelmatellene fra jernkakene og ender med en renhet på 99,95 prosent.

Jernkaken fra Sverige blir først analysert av JM. Denne evalueringen er viktig for å vite hva slags materialer det er i jernkaken og hvordan de skal behandles.
Det lages og tas prøver i laboratoriet for å slå fast kvaliteten og  og mengden edelmetaller i jernkakene. Evalueringen er første steg av fire i steg som skal til for å få ut de verdifulle grammene med edelmetaller fra katalysatorene.

Denne raffineringen er en meget kompleks prosess som innebærer flere vitenskapsgrener som krever dyp kunnskap: Materialkunnskap, pyrometallurgi, multistegs kjemisk separasjonsteknikk og analytisk vitenskap. My er naturlig nok hemmelig i disse prossessene, men noe vet vi.

...

Smelting
Etter at laboratoriprøven er ferdig, går jernkaken til smelting for å skille ut urenheter. I smelteovnen, med en temperatur på over 1200 grader, separeres edelmetallene og urenhetene i jernkaken fra hverandre og blir til to nye metallblokker. En ny lab-prøve forteller hvor høy konsentrasjon av edelmetaller det er i de separerte metallblokkene, før blokkene går til kjemisk vasking.

Kjemisk vasking
Blokkene legges i flere væskebad, blant annet konsentrert syre, for å skille ut edelmetallene.

Kjemisk separasjon
Det siste steget i raffineringen er kjemisk separasjon. En prosess med mange, komplekse kjemiske prosesser, varmebehandling, filtrering – og en rekke andre steg – som til slutt ender med rene metaller.

Ringen er sluttet
Den avklipte katalysatoren fra den gamle bilen som ble levert på en BOP i Norge, er nå blitt til gjenvunnet jern. Og de svært verdifulle og sjeldne edelmetallene inne i selve katalysatoren er separert og kan brukes på nytt.

– Vi har gjenvunnet katalysatorer siden midten av 90-tallet. Stort sett kjøper vi dem per i dag fra biloppsamlingsplasser i Norden, forteller Mikael Rosendahl.

Han er prosessingeniør hos Arc Metal AB i Hofors og har akkurat fått et nytt lass med katalysatorer fra lastebilsjåførene som skal gjenvinnes.