Overtredelser kan medføre politianmeldelse Miljøvernmyndighetene vurderer reaksjoner på eventuelle over- tredelser av regelverket. Alvorlige overtredelser kan medføre politianmeldelse. Miljødirektoratet fører tilsyn med at bilimportørene oppfyller kravene til retursystemet, herunder kravet til geografisk tilgjengelighet i form av mottak/bilopp- samlingsplasser. Fylkesmannen driver også kontrollvirksomhet, i form av kontrollaksjoner, utrykningstilsyn og periodisk tilsyn overfor biloppsamlingsplasser og fragmenteringsanlegg. EUs ELV-direktiv innført i norsk regelverk i 2002 EUs direktiv om kasserte kjøretøy, End-of-Life Vehicles (ELV) Directive 2000/53, ble innført i norsk regelverk i 2002. Formålet med direktivet er å fastslå de foranstaltninger som i første rekke tar sikte på å redusere avfallsmengdene fra utrangerte kjøretøy, og å øke ombruk, gjenvinning og andre former for utnyttelse av utrangerte kjøretøy og komponenter. Hensikten er både at det skal produseres mindre avfall, og at alle aktører som er involvert i kjøretøyenes livs-syklus, og da særlig aktører som er direkte involvert i behandlingen av utrangerte kjøretøy, skal ivareta miljømessige hensyn bedre. Direktivet omfatter kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjuls- motorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, beltemotorsykler, minibusser og busser som er under 6 meter lange og innrettet for transport av inntil 16 personer foruten fører, samt for campingbiler og kombinertbiler opp til 3 500 kilo. Direktivet pålegger medlemslandene å innføre systemer for innsamling, behandling og gjenvinning av kasserte kjøretøyer. Systemene skal sikre at den siste eier av et kjøretøy kan levere dette kostnadsfritt til godkjent behandlingsanlegg og/eller produsent/importør. Direktivet definerer sentrale begreper og presiserer kravene ELV-direktivet definerer sentrale begreper, som forebygging, behandling, ombruk, gjenvinning farlige stoffer, fragmenterings- anlegg og demonteringsinformasjon², samt direktivets anvendelsesområde, i tillegg til å presisere kravene til forebygging, behandling, osv. Ombruk (eller gjenbruk) defineres som enhver prosess, der komponenter fra utrangerte kjøretøy anvendes til samme formål de er utformet til. Gjenvinning defineres som opparbeidelse i en produksjons- prosess av avfallsmateriale til sitt opprinnelige formål eller til andre formål, bortsett fra energiutnyttelse. Energiutnyttelse betyr anvendelse av brennbart avfall som brensel til energi- fremstilling direkte ved forbrenning, med eller uten annet avfall, men med utnyttelse av varmen. Minst 95 prosent skal gjenvinnes Medlemsstatene skal bl.a. iverksette tiltak som sikrer at aktørene oppfyller følgende mål: • Plikten for hver produsent omfatter den forholdsmessige andel kasserte kjøretøyer som tilsvarer vedkommendes markedsandel for det innenlandske markedet samme år. • Produsenter skulle innen 1. januar 2015 sørge for at totalt 95 prosent, målt etter vekt, av deres forholdsmessige andel av de kasserte kjøretøyene, gjenvinnes, hvorav minst 85 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes. Evaluering av ELV-direktivet EU kommisjonen vurderer jevnlig etterlevelsen av ELV- direktivet, og den siste rapporten, publisert i 2020, ser på måloppnåelse mv. i perioden 2014-20173. Rapporten viser at 20 av 28 land i 2017 møtte målet om 85 prosent material- gjenvinning, men at det er færre som klarer kravet om 95 prosent gjenvinning. I denne rapporten nevnes også at Kommisjonen i 2020 vil gjennomføre en evaluering av direktivet for å finne hvilken nytte det har for miljø, samfunn og industrien, og hvor effektivt det er. Man ønsker da også se på muligheten for å ha egne målsettinger for spesifikke materialer, rapporterings- og overvåkingsmetoder og betydningen av ny teknologi (som hybrid- og elbiler) og endret materialsammen- setning i kjøretøyer. EUs arbeid med en sirkulær økonomi Sirkulær økonomi er et viktig element i EUs arbeid for smart, bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst, et arbeid som går under betegnelsen European Green Deal. Europeiske kommisjonen publiserte i 2015 en handlingsplan for en sirkulær økonomi, som handlet om å etablere lukkede kretsløp. En overgang til en sirkulær økonomi anses som nødvendig for å utvikle en bærekraftig, lavkarbon, ressurs- effektiv og konkurransekraftig økonomi. Planen inneholdt mange tiltak, herunder lovforslag som blant annet setter krav til materialgjenvinning, avfallshåndtering og forsøpling innen 2025. Norge har, gjennom EØS-avtalen, inkorporert denne pakken i norsk lovverk. En oppsummering av arbeidet etter denne handlingsplanen er at alle tiltakene enten allerede er fulgt eller følges opp, men at det fortsatt er en lang vei å gå før økonomien er sirkulær. Høsten 2019 presenterte den euro- peiske kommisjonen European Green Deal, en pakke med tiltak som skal gjøre det mulig for innbyggere og næringsliv å nyte av fordelene ved en bærekraftig grønn omstilling. Målet med dette arbeidet er at Europa skal verdens første klimanøytrale kontinent i 2050. Innenfor EU Green Deal, har man nylig vedtatt en «New Circular Economy Action Plan»⁴, for å akselerere overgangen til en sirkulær økonomi. Også denne planen inneholder en rekke tiltak, både på et overordnet nivå i form av politikkutforming og mer konkrete tiltak knyttet til produkter og material- strømmer. Når det gjelder kjøretøyer er det spesielt tiltak knyttet til batterier og ELV-direktivet. For sistnevnte gjelder de tiltak som ble omtalt over, samt et behov for at allerede i designfasen ta hensyn til mulighetene for gjenvinning og at man også ønsker å se over hvordan sikre innsamling og en miljøvennlig håndtering av spillolje. Mange ulike aktører opererer i dette markedet En aktør defineres i ELV-direktivet som en fabrikant, en distributør, et kjøretøys forsikringsselskap, samt enhver som i forretningsøyemed foretar innsamling, demontering, fragmen- tering, gjenvinning, nyttiggjøring og andre former for behandling av kasserte kjøretøy, herunder deres komponenter og materialer.